Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi trenger et dyrepoliti mer enn noen gang

Siden mennesket har tatt husdyrene ut av deres naturlige miljø, følger det naturlig at vi har et særlig omsorgsansvar for disse.

Eva Hustoft, Dyrebeskyttelsen. Foto: Privat

Riksrevisjonens nedslående funn etter granskningen av Mattilsynets innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven er et tydelig tegn på at systemene i forvaltningen ikke på langt nær er gode nok.

Dyrebeskyttelsen Norge blir ofte kontaktet angående dyr som har blitt utsatt for mishandling og vanskjøtsel. Stadig vekk søker vi om innsyn i dyrevelferdssaker hos Mattilsynet, og enda oftere får vi gjennom media høre grusomme historier om dyr som har vært utsatt for både mishandling og langvarige lidelser.

Det norske lovverk er bygd opp slik at det kun er Mattilsynet og politiet som har hjemmel til å hente ut dyr som ikke har det bra. Men verken Mattilsynet eller politiet har infrastruktur til å håndtere levende dyr.

Dyrebeskyttelsen Norge får mange henvendelser fra publikum om dyr som dessverre har måtte lide altfor lenge grunnet manglende tiltak og langvarige prosesser fra Mattilsynets side, samt manglende etterforskning fra politiet.

Vi ser også at Mattilsynet regelmessig lar personer som har vanskjøttet dyrene sine i årevis få lov til å beholde et stort antall dyr. Vi er altså ikke overrasket over funnene i Riksrevisjonens granskning.

Annonse

Mattilsynets årsrapporter viser at bekymringsmeldinger om dyrevelferd øker hvert år, mens antall årsverk er redusert fra 1295 i 2012 til 1225 i 2018. De får stadig flere henvendelser som omhandler mishandling eller vanskjøttede dyr.

Historier om dyr som har blitt mishandlet har også økt i omfang i media. Dette kan enten bety at mishandling av dyr har økt i omfang, og/eller at stadig flere melder inn bekymringer om dyr. Uansett betyr det økt arbeidsmengde på Mattilsynet. Dette går dårlig overens med færre ansatte.

Riksrevisjonens rapport viser tydelig at Mattilsynet hverken har de systemene eller de ressursene som skal til for å fylle sin funksjon til dyrenes beste.

Dyrene våre har krav på beskyttelse, og de har krav på et godt liv. Både Mattilsynet og politiet har knapt med ressurser og må prioritere hardt. I dag preges systemet av lang behandlingstid, henleggelse eller fravær av sanksjoner.

For å bedre ivareta dyrenes velferd og rettsvern, ønsker Dyrebeskyttelsen Norge et eget, landsdekkende dyrepoliti. Med et eget dyrepoliti, vil ressursene kunne prioriteres til å avdekke og avverge dyretragedier på et tidligere stadium. Et dyrepoliti skal uten kryssende interesser kunne virke både holdningsmessig, informativt og praktisk for både tamme og ville dyrs beste.

Forvaltningen av dyrevelferdsloven og det overordnede ansvar for å sikre hvert enkelt dyr en best mulig velferd, bør tilligge en fristilt og handlekraftig statlig instans – uten andre og kryssende målsettinger.

Det er uheldig for dyrenes rettssikkerhet at ansvaret for dyrevelferden skal forvaltes av Landbruks- og matdepartementet som også er et næringsdepartement for landbruksnæringen. Ansvaret for dyrevelferd må flyttes til et annet departement og organiseres annerledes. Vi trenger rett og slett et dyrepoliti.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Signalene fra Nav bør bekymre Stortinget