Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi trenger en smart matkastelov

Over halvparten av matsvinnet oppstår hjemme hos forbrukerne. Ingenting tyder på at matsvinnet går betydelig ned.

Påvirker: Budskapet om at mat er billig er med på å påvirke folks holdninger til mat og matkasting, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete
Påvirker: Budskapet om at mat er billig er med på å påvirke folks holdninger til mat og matkasting, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete

Tall fra Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) viser at vi kaster minst 417.000 tonn mat i året i Norge. Hva skal til for å få til en betydelig reduksjon i matkastingen hjemme?

Store deler av matbransjen argumenterer for at vi ikke trenger en matkastelov og at en slik lov ikke vil gjøre noe for å redusere matsvinnet hjemme hos oss. Bransjen tar det for gitt at loven ikke vil eller kan inneholde elementer som påvirker forbruker. Har de rett i dette?

I et intervju med NRK 28. januar sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at regelverket som hindrer matkasting må lages på en smart måte. Han viser til at andre land som har forsøkt seg på matkastelover har fått veldig store problemer.

Det er naturlig å se til Frankrike som har kommet lengst etter at en matkastelov ble innført i 2016. En rapport publisert av Pulitzer i 2019 konkluderer med at det er enkelte problemer, men overordnet så har loven totalt sett ført til en 20 prosent økning i matdonasjoner.

Dette har medført at det hvert år reddes minst 46.000 tonn mat som tidligere ble kastet. Foreningen for matsentraler i Frankrike, Banques Alimentaire, konkluderer med at loven fungerer.

Innføring av en matkastelov vil være smart og loven trenger ikke å bryte ned den frivillige bransjeavtalen mot matsvinn slik noen hevder.

Smarte løsninger i loven vil være:

Matkasteloven må omfatte og være forpliktende for alle aktører i matbransjen i Norge. I dag har hele dagligvarebransjen undertegnet bransjeavtalen mot reduksjon av matsvinn, mens f.eks bare halvparten av matindustribedriftene har forpliktet seg på samme måte.

Aktører av en viss størrelse innen matbransjen må pålegges å inngå en avtale om donasjon av overskuddsmat til en matsentral eller minst en veldedig aktør dersom matsentral ikke finnes i nærheten. Pålegget om å inngå avtale må gjelde for de aktørene som får en henvendelse fra en veldedig aktør med ønske om en slik avtale.

Myndighetene må forplikte seg til å bidra med økte midler til matsentraler og etablere støtteordninger for veldedige aktører som tar imot overskuddsmat for å unngå en del av utfordringene hos mottaksapparatet som man har opplevd i Frankrike.

Lovgiver må gi mandat og midler til Mattilsynet slik at de kan følge opp og kontrollere aktører i matbransjen som faller inn under lovens virkeområde. I en tid der det er bred enighet om at det er viktig å skape nye «grønne» arbeidsplasser innen sirkulær økonomi vil dette være et godt grep fra myndighetene.

Ved innføring av matkasteloven må myndighetene etablere en samarbeidsmodell med konkrete tiltak som medfører at dagligvarebransjen i mye større grad må bidra til å opplyse kundene om de negative miljøkonsekvensene ved matkasting.

Hvert år bruker dagligvarekjedene flere milliarder kroner på reklame som hovedsakelig forteller oss at mat i Norge er billig. Budskapet om at mat er billig er med på å påvirke folks holdninger til mat og matkasting. Dagligvarebransjen må i mye større grad være med på å påvirke og snu disse holdningene dersom målet om 50 prosent reduksjon i matsvinnet skal være mulig å oppnå i 2030. Lykkes vi med dette vil også matkastingen hjemme reduseres.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Michelin – og alle de andre matopplevelsene