Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi trenger en bærekraftig omstilling

NHO og Sjømat Norge: Tar dere utfordringen?

Tungtveiende: Stor soyaimport må avløses av hjemlig proteinproduksjon, skriver kronikørene. Foto: Siri Juell Rasmussen

Hvis NHO og Sjømat Norge på alvor er enige i målet om økt selvforsyning av proteiner og fôr, må vi redusere importen av soya og få fart på bruken av mer bærekraftige fôrråvarer.

I et innlegg i Nationen 5. juni 2019 insisterer NHO og Sjømat Norge på at vi trenger importert soya fordi Norge mangler kapasiteten til å være selvforsynt i dag. Selv om Norge har begrenset mulighet til å dyrke matkorn, betyr ikke dette at vi må importere soya til kraft- og fiskefôr. Dette er heller et argument for at vi må utnytte de arealene vi har bedre, i tillegg til at vi må få fart på utviklingen og bruken av alternative proteinkilder.

Utmarka er en lite utnyttet ressurs som tilbyr verdifullt fôrgrunnlag. Ifølge forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi ble om lag 300 millioner fôrenheter tatt i bruk i 2018, mens beitepotensialet ligger på ca. 800 millioner enheter. Drøvtyggerne bør utnytte ressursene som utmarka tilbyr. Vi bør i større grad produsere menneskemat på de 90 prosentene av Norges dyrkbare areal som brukes til dyrefôr. På denne måten kan vi skape grønne arbeidsplasser, robuste verdikjeder og bevare norsk kulturlandskap.

Med økt etterspørsel, kapitaltilgang og regulering er det fullt mulig å erstatte soya i norsk land- og havbruk. Foods of Norway er et av flere initiativer som kan tilby bærekraftig fôr på norske ressurser. Det finnes også en rekke andre lovende initiativer, for eksempel gransirup-produsenten Glommen Technology, børstemark-selskapet Agrimare Bio og insektprodusenten Invertapro. Å ta i bruk disse alternativene krever en omstilling i landbruks- og havbrukssektoren, samt investeringer og støtte til innovasjon. Slik kan vi øke tilgang til bærekraftig fôr, oppnå kostnadseffektiv produksjon og sikre at flere næringsaktører tar gode og framtidsrettede valg.

Annonse

Soyaavhengighet i landbruk og havbruk er verken framtidsrettet eller bærekraftig. Ystmark og Brubakk hevder at vi importerer soya for å sikre nok fôrtilgang, men det mener vi er feil. Soya importeres fordi det er en billig og proteinrik ressurs som legger til rette for å produsere mest mulig for minst mulig, noe som fører til at hensyn til bærekraft blir nedprioritert.

Å importere soya er ikke bærekraftig. Det innebærer derimot å støtte en svært ressurskrevende sektor med tanke på fossile brensler, kunstgjødsel, sprøytemidler og vann. Norske innkjøp av soya er i tillegg knyttet til rask global vekst i etterspørsel som legger press på naturressursene i andre land. Selv om mesteparten av soyaen som importeres til Norge er sertifisert, bidrar norsk import til indirekte avskoging, beslag av jordbruksarealer og matjord, fordrivelse og konflikt, samt sosiale og helserelaterte problemer.

Samtidig er soyaindustrien i Brasil knyttet til en stadig mer utfordrende politisk kontekst. Miljøverndepartementet i landet er sterkt svekket, og ifølge Global Witness er Brasil det farligste landet i verden for miljøaktivister. Å redusere bruken av soya i norsk land- og havbruk erkjenner dermed problemene som er knyttet til denne råvaren, i tillegg til å gjøre andre mer bærekraftige proteinressurser mer konkurransedyktige.

Det forblir problematisk at soya er såpass mye billigere enn mer bærekraftige alternativer. Det haster å sikre en mer bærekraftig og klimavennlig bruk av naturressurser og å øke selvbergingsgraden. Industrien trenger tiltak for å styrke utviklingen av andre fôrressurser og ta i bruk eksisterende alternativer. Å få fart på utviklingen og bruken av alternative fôrressurser til fordel for soyaproteiner bør derfor bli en prioritet.

Vi trenger en bærekraftig omstilling i norsk land- og havbruk. Norsk matproduksjon skal ikke støtte usolidarisk arealbruk i utlandet. Vi ønsker et framtidsrettet jordbruk tilpasset norske ressurser.

NHO Mat og drikke og Norsk Sjømat er toneangivende for jord- og havbruksnæringene. Dere kan være med og føre an en bærekraftig omstilling av norsk matproduksjon eller dere kan fokusere på å forklare hvorfor omstilling ikke er mulig. Vi vil ha dere med på laget når vi skal lage norske proteiner. Tar dere utfordringen?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sammenslåing av tingretter: Misforstått motstand