Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi trenger et senter for forbedring, reduksjon og erstatning av dyreforsøk

Det viktigste er at Norge skaffer seg et senter for å øke forsøksdyrenes velferd, lete etter alternativer til dyreforsøk og øke kunnskapsflyten, slik dyrevelferdsmeldingen foreslo allerede i 2003.

Også landdyr: Fisk utgjør 97 prosent av de norske dyrene (2021). Vi forbruker også et relativt høyt antall landdyr når vi sammenligner med våre naboland, skriver forfatterne av innlegget. Foto: Mostphotos
Også landdyr: Fisk utgjør 97 prosent av de norske dyrene (2021). Vi forbruker også et relativt høyt antall landdyr når vi sammenligner med våre naboland, skriver forfatterne av innlegget. Foto: Mostphotos

Nationen (26.8 og 5.9) og Adresseavisen (2.9) har nylig hatt en debatt rundt forsøksdyr der det påpekes at Norges forbruk tilsvarer en femtedel av forsøksdyrene i alle de 28 EU-land tilsammen.

Fisk utgjør 97 prosent av de norske dyrene (2021). Vi forbruker også et relativt høyt antall landdyr når vi sammenligner med våre naboland, som har en betydelig farmasøytisk industri. Norge har brukt godt over 1 million forsøksdyr årlig de siste 20 årene, med en topp i 2016 med 11,6 millioner dyr.

I tillegg er forsøksdyrforvaltningen lagt om, slik at utprøving av ny teknologi i oppdrettsnæringen som oftest er omfattet av regelverket, for å øke fiskevelferden. Med slike tall bør Norge stå i bresjen for det internasjonale arbeidet med å forbedre, redusere, og om mulig erstatte, dyreforsøk med alternativer - kjent som "de 3 R-ene" på engelsk (Refine, Reduce, Replace).

Norge har gjennomført EUs forsøksdyrdirektiv, hvor det er en nullvisjon for dyreforsøk. Mange har reagert på det. De fleste anser det som urealistisk å slutte med dyreforsøk i forutsigbar fremtid, men det er visse områder hvor bruken av dyr helt klart kan reduseres, eller erstattes helt.

Annonse

Et opplagt sted å begynne er en koordinert innsats for å identifisere og begrense forsøkene hvor dyrene utsettes for betydelig belastning. Ett slikt område er såkalt batch-testing av fiskevaksinene, hvor forsøksdyr utsettes for smitte med sykdom og død som resultat. Med vår lange forskningserfaring og høye dyrevelferds-standarder bør Norge stå i bresjen for slike initiativ.

Siden den forrige stortingsmelding «Om dyrehold og dyrevelferd» i 2003 har Norge brukt over 1,2 millioner landdyr og 44 millioner fisk. I dag er det vanskelig å skaffe detaljerte oversikter over hva vi faktisk har brukt dem til.

Noen av forsøkene er publisert i vitenskapelige artikler, men slett ikke alle: Enten av hensyn til forretningshemmeligheter eller fordi de ikke ga interessant nok resultater. Negative funn som ikke publiseres øker sjansen for at andre foretar lignende dyreforsøk, uvitende om at dyr allerede har potensielt lidd for vitenskapen.

Forsøksdyrstatistikken bør derfor forbedres og analyseres nærmere. Det må være lett å finne dyrene der belastningen ble vurdert som betydelig, og det må være lettere for forskere å unngå bruk av dyr på områder som allerede er godt belyst, eller hvor forsøksdesignet ikke lenger holder mål etter dagens standard. Kunnskapsdeling er nøkkelordet.

Etableringen av et nasjonalt 3R-senter vil være et tydelig signal til resten av Europa at Norge også ønsker å bidra til 3R-arbeidet på et nivå som gjenspeiler vårt forbruk av forsøksdyr.

Et slikt senter vil kunne øke dialogen mellom våre forskningsmiljøer, spre informasjon om 3R-fremskritt, fremme konsensus om et 3R-veikart, og bidra til flere fellessøknader om 3R-forskning. Det vil fremme ytterligere to "R'er": ved å sørge for at norsk forskning er både Relevant og Reproduserbar.

Det er ironisk at denne debatten om forsøksdyr hadde neppe funnet sted i dag dersom Norge hadde fulgt opp anbefalingene i forbindelse med den forrige dyrevelferdsmeldingen, for snart 20 år siden. Da ble det anbefalt å etablere et 3R-senter, og øremerke midler til 3R-forskning, slik våre naboland har gjort.

Neste artikkel

Dagligvarekjedene ønsker ikke konkurranse