Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi som forbrukere har et ansvar når vi skal kjøpe varer

Skal vi støtte den norske bonden eller skal vi kjøpe noe som er billigere?

Utvalg: Hvilke varer velger vi når vi står i butikken? Foto: Siri Juell Rasmussen
Utvalg: Hvilke varer velger vi når vi står i butikken? Foto: Siri Juell Rasmussen

Nortura Otta er ett hett tema om dagen. Her har styret i Nortura en krevende sak der man må prioritere.

Hva skal man ta hensyn til: lokale gårdbrukere, landets gårdbrukere, økonomi, samfunnsansvar, ansatte, kommune, lokalt næringsliv, transport, miljø, dyrevelferd, nærhet til folket eller tallknusere (økonomer) i Nortura?

Jeg må minne om at tallknusere i Tine har i alle år har fortalt at utfasing av Jarlsberg-osten er ingen bekymring, da befolkningsveksten løser problemet. I dag er situasjonen en helt annen, og staten og gårdbrukere må kjøpe ut 100 gårdsbruk for å nærme seg balanse.

For å gjøre seg opp noen tanker om hvorfor Nortura Otta står i den situasjonen de står i nå, må vi dele opp i tre grunner.

1. Bonden/eierne. Nortura er startet opp av gårdbrukere selv som et samvirkeforetak. Det har vært en suksesshistorie i mange år, men trenden har snudd. Eierne har vært kjempeflinke til å støtte opp om sin egen bedrift i medgang, men er ikke like flinke i motgang.

Annonse

Eierne har valgt å selge seg ut ved å levere til de private slakteriene grunnet misnøye med egen bedrift. Så istedenfor å drive sin egen bedrift i riktig retning, velger de det private. Det største frafalle av eiere må vel være da Nortura for noen år siden trengte egenkapital for å satse videre, og krevde 10 000 kroner av hver enkelt leverandør. Etter dette har en og en gått vekk, antall dyr til Nortura blir færre og færre, og nå er vi kommet så langt at noe må gjøres.

2. Kunder/forbrukere. Vi som forbrukere har et ansvar når vi står i disken og skal kjøpe varer. Skal vi støtte den norske bonden eller skal vi kjøpe noe som er billigere? Alle ønsker norsk mat helt til de står i disken og skal velge varer. Vi er altfor dårlige til å etterspørre produkter vi ønsker å kjøpe. Importen av mat øker for hvert år og eneste grunnen til det er att noen kjøper denne langreiste maten.

3. Matvarebransjen. Det er tre store matvaregiganter som styrer hva vi skal spise, men kun hvis vi velger å kjøpe produkter de tilbyr. De priser bevisst sine egne merkevarer lavt, og har høg avanse på kjente merkevarer.

Det begynner å bli krevende å finne kjente merkevarer i butikkene. Skal man handle Gilde kjøttdeig, Prior egg og kylling i samme butikk, vet jeg ikke hvilken butikk jeg skal handle i lenger. Dette har kjedene systematisk drevet med i mange år, og det er med på å vaske ut bondens merkevare som er Gilde og Prior.

Vi som forbrukere er dessverre lettlurte og gjør akkurat hva matkjedene ønsker. Det å sitte og forhandle med en kjede om priser og varer må være svært krevende når det er en tredel av volumet man forhandler om. Her må staten på banen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Når klima og natur blir motstandere