Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må verne norsk natur for fremtidens skyld

Vi i Norge skal ta vår del av klimakampen, men vi kan ikke ofre vår særegne natur av den grunn.

Chase Alexander Jordal skriver i dette debattinnlegget at politikerne må sørge for at landets borgere også i framtiden kan oppleve natur uten vindmøller. Foto: Siri Juell Rasmussen
Chase Alexander Jordal skriver i dette debattinnlegget at politikerne må sørge for at landets borgere også i framtiden kan oppleve natur uten vindmøller. Foto: Siri Juell Rasmussen

I et innlegg i Bergens Tidende nylig tok lederen i Unge Venstre, Sondre Hansmark, til orde for å løse klimakrisen ved bruk av «alle virkemidler». Blant de foretrukne virkemidlene var først og fremst vindturbiner.

Mange av argumentene som Hansmark fremsetter er svært edle. Han skisserer en global krise som vi av hensyn til fremtidige generasjoner er forpliktet til å gjøre vår ytterste for å håndtere. Jeg anerkjenner selvsagt de enorme utfordringene knyttet til klimakrisen, men jeg tror ikke en irreversible rasering av norsk natur gjennom etableringen av utallige vindturbiner rundt om i landet, er en nødvendig del av løsningen.

Annonse

Det er i hvert fall ikke en løsning hvor de økonomiske gevinstene samsvarer med de materielle og kulturelle kostnadene som følger med slike naturinngrep. Hva gjelder klimaargumentet så tror jeg at det finnes bedre måter å styrke Norges bidrag i klimakampen enn ved å bygge vindturbiner. Et alternativ for å videreføre elektrifiseringen av Norge, er gjennom en økt satsing på vannkraft.

Professor Terje Tvedt har nylig tatt til orde for at det mest fornuftige satsingsområdet for norsk kraftproduksjon er vannkraft og ikke vindkraft. Jeg skal ikke ramse opp alle argumentene til Tvedt, men dem som er verdt å gjengi er Norges naturlige egnethet til vannkraft fremfor vindkraft (de flate landene i Europa er åpenbart bedre egnet til store vindparker enn det Norge er) og det store energipotensialet som ligger i bare det å oppgradere eksisterende vannkraftverk. For ikke å nevne mulighetene som ligger i å lage nye kraftverk.

Det er klart at byggingen av nye vannkraftverk også medfører store inngrep i naturen. Men jeg vil påstå at de er av en helt annen karakter enn ved byggingen av vindturbinparker. Ja, det å demme opp et fjellvatn eller legge en foss i rør preger åpenbart naturen. Men det å sprenge vekk fjellknauser for å plante enorme stålkonstruksjoner som både er synlig fra lange avstander, bråkete i en ellers stille natur, og til fare for fuglelivet, er etter mitt syn betydelig større inngrep enn de sistnevnte. Vannmagasinene kan i det minste lett reguleres og fossene kan slippes fri ved behov.

I bunn og grunn så koker denne debatten ned til spørsmål om norske politikere i større grad er forpliktet til å anskaffe billig naturvennlig strøm til forbrukere i utlandet, enn de er til å verne om naturopplevelsene til fremtidige generasjoner her i landet. Jeg mener at politikere i Norge i større grad er forpliktet til å sørge for at egne borgere også i fremtiden kan nyte landets natur uten å bli forpestet av vindmøller, enn de er forpliktet til å sikre billig norsk strøm til Tyskland og Polen. Vi i Norge skal ta vår del av klimakampen, men vi kan ikke ofre vår særegne natur av den grunn.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Norsk havørn gjør suksess i Irland