Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må tenke sjæl

Det er ikke rart at kommersielle velferdsbedrifter ønsker seg svenske tilstander i Norge, men en kamp mot ulikhet og for felleskap er det ikke.

Krise: Sverige har kommet lengre i utviklingen enn oss, og de har også en eldreomsorg i større krise, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Krise: Sverige har kommet lengre i utviklingen enn oss, og de har også en eldreomsorg i større krise, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

3. juni hadde NHOs avdeling for kommersielle velferdskonsern i NHO Service og Handel, ved bransjedirektør Torbjørn Furulund, et innlegg i Nationen med mange anklager. Nationen skal blant annet mangle kritisk sans og ha ideologiske skylapper.

Saken handler om regjeringens lovendring for mer privatisering i hjemmebasert omsorgstjenester. Nationen henviste til For velferdsstatens kritikk av dette og vår gjennomgang av erfaringene med denne ordningen i Sverige.

Det første som rant meg i hu da jeg leste Furulund var Trond-Viggo Torgersens gamle oppfordring om at «Du må tenke sjæl». Tror vi at direktøren i interesseorganisasjonen for kommersielle velferdskonsern vil åpne nye markeder for sine medlemmer når han ber om mer privatisering av offentlige velferdstjenester, eller tror vi at hans fremste mål er mer fellesskap og mindre ulikhet?

For velferdsstaten er en bred allianse av fagforbund og organisasjoner. Vi forsvarer den historisk gode erfaringen Norge har med å løse viktige grunnleggende oppgaver i fellesskap og overlate andre oppgaver til markedet. Velferdstjenester folket finansierer gjennom skatt har vært drevet av kommunene og staten i samarbeid med ideelle organisasjoner uten fortjenestemotiv.

Annonse

Velferdsstaten har gitt gode rammer for næringslivets markedsøkonomi. En utdannet befolkning, god folkehelse, sikkerhetsnett ved sykdom og små forskjeller, er blandingsøkonomiens tradisjonelle utbytte.

Vi har ingen tradisjon for «velferdsmiks» med kommersielle aktører, og den tradisjonelle nordiske velferdsmodellen ble ikke til «på ytterste venstrefløy i politikken».

Folkevalgte kontrollerer felleskapets midler, og har gradvis sluppet kommersielle selskap og dermed markedskonkurranse inn i velferdstjenestene. Det er dette NHO Service og Handel vil ha mer av, og vi vil stoppe. Næringslivet burde konsentrere seg om reelle markeder, hvor det tas reell risiko og hvor det produseres varer og tjenester som kan omsettes.

De kommersielle velferdskonsernene fortrenger de viktige ideelle bidragsyterne til velferdsstaten. Og blant kommersielle velferdsbedrifter har det i rask fart skjedd en forskyvning fra mindre norske foretak til større norske og utenlandsk eide konsern. Det gjelder særlig i barnevern og i helse- og omsorgssektoren. Av 17 utenlandske aktører var fem Private Equity-fond i 2018, flere er registrert i lavskatteland.

Sverige har kommet lengre i utviklingen enn oss, og de har også en eldreomsorg i større krise. De sosiale og geografiske forskjellene har økt. Distriktene taper, fordi kommersielle aktører trekkes mot store pengesterke markeder. Eldre som har råd, kan kjøpe seg tilleggstjenester med skattefradrag.

Sist jeg sjekket var det mange som benyttet denne muligheten i den velstående Stockholms-bydelen Danderyd, mens det var forsvinnende få som gjorde det samme i Arjeplog i Lappland.

Selskapene er sikret både offentlig finansiering av en minimumstjeneste og et privat marked i en og samme tjeneste, og de som har råd til å delta får det hele subsidiert av staten. NHO Service og Handel har fremmet samme forslag i Norge.

Det er ikke rart at kommersielle velferdsbedrifter ønsker seg svenske tilstander i Norge, men en kamp mot ulikhet og for felleskap er det ikke. Norsk eldreomsorg trenger bedre kommuneøkonomi, rett kompetanse og ansatte med skikkelig lønn, faste hele stillinger og bedre arbeidshverdager. Da kan fellesskapet sikre større valgfrihet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er avvikling framtida?