Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må tenke nytt om arbeidsplasser i distriktene

Med Venstre i posisjon har flere statlige arbeidsplasser blitt flyttet ut av Oslo, men dette løser ikke i seg selv de grunnleggende utfordringene med fraflytting i distriktene.

Hjemmekontor:  Det bør ikke være utenkelig at man fremover vil kunne søke på statlige arbeidsplasser uavhengig av hvor man bor, skriver innsenderen. Foto: Thomas Brun / NTB
Hjemmekontor: Det bør ikke være utenkelig at man fremover vil kunne søke på statlige arbeidsplasser uavhengig av hvor man bor, skriver innsenderen. Foto: Thomas Brun / NTB

Det betyr ikke at utflytting er et dårlig virkemiddel, men vi må tenke nytt om hvordan vi skal bruke det.

Jeg tror mange fra Distrikts-Norge gjerne kunne tenkt seg å flytte hjem igjen etter endt utdanning. Om det å flytte hjem betyr en mindre spennende og relevant jobb, kan det bli avgjørende for at man heller velger storbyen. Det samme gjelder for småbarnsfamilier som gjerne kunne tenkt seg å flytte ut.

Distriktene er avhengig av kompetanse og arbeidskraft. Nesten halvparten i aldersgruppen 30-39 år har høyere utdanning. Disse må vi bli mye bedre på å fange opp i distriktene, med mange nok og ikke minst riktige kompetanseplasser.

Utflyttingen av statlige arbeidsplasser var en stor seier for Venstre, som vi fikk forhandlet frem i 2016. Det har skapt kompetansemiljøer ute i distriktene, men ofte sentrert rundt spesifikke fagområder. For å skape et mangfold i kompetanse- og fagmiljøene må noen forutsetninger være på plass. Nemlig sterke regionsentra.

Venstre fikk gjennomslag for Statens hus, som nå testes ut i fem kommuner. Ideen er å samlokalisere ulik statlig virksomhet både for å effektivisere driften, men ikke minst for å skape et tverrsektorielt kompetansemiljø. Dette er en mulig løsning for flere kommuner, ofte i samarbeid med naboen. Det danner grunnlaget for et sterkt regionsenter, som ikke går på bekostning av omkringliggende områder. Kraftfulle regionsentra vil gjøre det mer attraktivt å bli boende i distriktene.

Annonse

Venstres ordfører på Stad, Alfred Bjørlo, har gått i bresjen for at folk skal kunne ta med seg jobben i statlig virksomhet på flyttelasset om man velger å flytte ut av byen. Denne fleksibiliteten var det få som våget å tenke på før pandemien sendte flere av oss på hjemmekontor.

Samtidig må vi erkjenne at det å sitte alene ved kjøkkenbordet hele arbeidsdagen ikke nødvendigvis er det beste for verken kropp eller sjel. En løsning på dette kan være at arbeidstaker nettopp får seg kontorplass på Statens hus eller ett av de mange innovasjonssentrene rundt om i landet, som Krux på Oppdal.

Det siste året har vi for alvor sett hvordan den digitale utviklingen kan revolusjonere arbeidslivet. I fjor bevilget regjeringen til sammen 400 millioner kroner til bredbånd. Siden 2014 har regjeringen bevilget 1,5 milliarder kroner. Det vil ha avgjørende betydning for hvordan vi jobber fremover.

Pandemien har vist potensialet i nytenkning rundt arbeidslivet. Ifølge SSB-rapporten «Who and how many can work from home in Norway» fra i fjor kan 39 prosent av jobbene i Norge utføres hjemmefra. Men de fleste av disse er plassert i urbane strøk. Det er noe som skurrer.

Det bør ikke være utenkelig at man fremover vil kunne søke på statlige arbeidsplasser uavhengig av hvor man bor. Hva om staten eksplisitt oppfordret jobbsøkere i distriktene til å søke? Det gir arbeidstaker friheten til å kunne bo der man vil, uten å måtte si fra seg drømmejobben. Det vil også gi arbeidsgiver en mer variert og spennende søkermasse.

Distriktspolitikken må være innovativ og spennende. Løsningen ligger i distriktene. Da nytter det ikke å dyrke status quo, å drømme seg tilbake til en tid der løsningene, teknologien og ikke minst kompetansen var av en helt annen kvalitet enn i dag.

Vi må tørre å drive en moderne og fremoverlent distriktspolitikk. Og ikke kvele debatten med floskler om sentralisering.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gudbrandsdalens arvesølv