Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må ta lønnsomhetsmålet på alvor

Det er mye større behov for avkastning på kapital nå enn det var for 30 år siden.

Mer kapital: På 1990-tallet var kapitalbindingen på 900.000 kroner per bruk. Nå er den på fire ganger så mye, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Mer kapital: På 1990-tallet var kapitalbindingen på 900.000 kroner per bruk. Nå er den på fire ganger så mye, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Bjørn Iversen insinuerer at flere av oss i grasrota har skutt fra hofta og ikke satt oss godt nok inn i hva Gryttenutvalget foreslår. Iversen tar også til orde at det i totalkalkylen er flere bruk som befinner seg fjernt fra hva som er rasjonelt økonomisk.

Det kan virke som at man har bestemt seg for å angripe diversifiseringen vi så sårt trenger for å opprettholde norsk matproduksjon selvom den ikke er rent økonomisk bærekraftig. Tenker Iversen at man skal kjøre samme linje med nettselskapene som danner kritisk infrastruktur til alle nordmenn innerst i dalene og omringet av ville fjell og fjorder?

Annonse

Vi har bytta ut arbeid med maskiner. Maskiner og fjøs som må følge effektivitetskravet i politikken. Kostnadene har fulgt samfunnet, men produktpris på kjøtt og melk henger etter. Resultatene i jordbruksoppgjøret har ikke fulgt kostnadene i samfunnet.

Modellen som Iversen skrev under på tidlig 90-tall var ok den gang, men nå har kapitalkostnaden blitt så stor og økende at problemet må tas ved roten, før det blir umulig å håndtere.

Det er mye større behov for avkastning på kapital nå enn det var for 30 år siden. På 1990-tallet var kapitalbindingen på 900.000 kroner per bruk. Nå er den på fire ganger så mye. Denne stigningen vet vi jo er på grunn av økning i priser, men mest av alt fordi bonden har gått fra mye manuelt arbeid og over til maskinelt. Dette har vært nødvendig for å holde tritt med effektiviseringen som har blitt krevd i landbruket. Derfor må vi se på det på en annen måte enn før.

Beregninger på dette, må gjøres på sektornivå og ikke på gårdsnivå. Da kan vi beholde det norske landbruket, selvom vi allerede har klart å «danskifisere», riktignok uten lønnsomhet.

Vi må ta lønnsomhetsmålet på alvor: vederlag til arbeid og kapital.

Neste artikkel

Ministeren fraskriver seg ansvaret for pelsdyrbøndene