Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må gjøre det som er rett, ikke bare det som er mulig

De bioteknologiske spørsmålene er mange og krevende. Selv om teknologisk utvikling er viktig, kan vi ikke stille oss ukritisk til hva vi skal gjøre og hvorfor vi gjør det.

KrF frykter at å tillate eggdonasjon mot betaling vil bidra til å legitimere det internasjonale fertilitetsmarkedet med kjøp av egg, donorer og surrogatmødre, skriver Olaug Bollestad. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
KrF frykter at å tillate eggdonasjon mot betaling vil bidra til å legitimere det internasjonale fertilitetsmarkedet med kjøp av egg, donorer og surrogatmødre, skriver Olaug Bollestad. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Frp og Arbeiderpartiet har tidligere varslet at de ønsker store, radikale endringer i bioteknologiloven. Nå har dessverre også SV valgt å gjøre en helomvending og støtte et linjeskifte i den norske bioteknologiloven. De har nå varslet at de ønsker å tillate blant annet eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og en mer omfattende sykdomstesting av ufødt liv. Spesielt trist synes jeg det er at SV, som tidligere har vært en viktig støttespiller i spørsmål om bioteknologi, ikke lenger ser verdien av å være føre var i etiske problemstillinger vi ikke tilstrekkelig vet omfanget av.

Forslagene som nå ligger på bordet vil innebære at staten vil tilrettelegge for at langt flere barn blir til uten å ha tilgang til sitt biologiske opphav. Det er ikke irrelevant hvordan barn blir til. Vi påtar oss et stort ansvar når vi går inn og tillater stadig nye måter å lage mennesker på. Derfor ønsker KrF å trå varsomt i disse spørsmålene.

Som sykepleier har jeg mange ganger kjent etiske problemstillinger på kroppen. Jeg har forstått viktigheten av å ha gode rammer og et sterkt føre var-prinsipp som må ligge til grunn for avgjørelsene man tar. Det er et prinsipp jeg ikke vil at vi skal gå bort fra. Mange medisinske spørsmål er nemlig så mye større enn spørsmålet om hva som er teknisk mulig eller ei. Tidligere generasjoner har aldri måttet ta stilling til disse på den måten vi nå gjør. Utviklingen går så fort at samfunnssamtalen og den etiske debatten risikerer å henge etter.

Bioteknologi blir ofte en likestillingsdebatt. Voksne gruppers rettigheter settes opp mot hverandre. Men KrF spør seg: Hvor er barnas stemme i denne debatten? Barn som berøres av disse spørsmålene, som tross alt gjelder måten de blir til på, blir sjelden nevnt. Vi mener at barnet må være en likeverdig part i denne debatten.

Annonse

Barnekonvensjonen §7 sier at: «Barnet (...) har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem». Det er en av de viktigste grunnene til at vi sier nei til eggdonasjon.

Gjennom alle tider har barn visst at den som har født deg, er din genetiske og biologiske mor. Eggdonasjon vil innebære et brudd på langvarige sosiale og kulturelle tradisjoner i samfunnet knyttet til mor og svangerskapets helhet. KrF mener at vi bør legge til rette for at barn får vokse opp med sitt biologiske opphav, så langt det lar seg gjøre. Vi ønsker ikke en politikk som gjør biologien mindre relevant enn den er i dag.

Forarbeidene til gjeldende bioteknologilov, understreker dette: Den kvinnen som skal bære fram og føde et barn har en så nær biologisk tilknytning til barnet at hun etter departementets syn også må være barnets genetiske mor. Om man tillater eggdonasjon vil den forankringen brytes.

KrF frykter at å tillate eggdonasjon mot betaling, slik Ap, Frp og SV går inn for, vil bidra til å legitimere det internasjonale fertilitetsmarkedet med kjøp av egg, donorer og surrogatmødre. De som blir lidende av dette er sårbare kvinner som kan få et økonomisk motiv for å donere egg. Kvinners kropp skal ikke være en salgsvare! SV kaller selv dette for altruistisk eggdonasjon fordi det kun er en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, men de tre partiene har signalisert at de ønsker rundt 10.000 kroner i kompensasjon. Det er et betydelig beløp. KrF er bekymret for at partiene vil innføre eggdonasjon mot betaling for å sikre et stort nok marked for de som etterspør egg.

Den omfattende sykdomstestingen av ufødt liv de tre partiene nå legger opp til vil kunne skape et betydelig press på kvinner. Tilbudet til gravide kvinner skal handle om å ta vare på dem og barnet. Vi ønsker ikke et system som leter etter sykdommer det ikke finnes behandling for. Gjør vi det er det eneste tilbudet i realiteten abort. Det legger et press på gravide kvinner til å gjennomføre undersøkelsene og avslutte svangerskapet dersom testene viser at barnet kan ha genfeil eller uhelbredelige sykdommer.

Alt dette mener jeg leder oss til det store spørsmålet: hvilket samfunn ønsker vi oss? Jeg ønsker meg et raust samfunn som har plass til alle mennesker, helt uavhengig av hvilke egenskaper de har eller ikke har. Jeg ønsker ikke at staten skal tilrettelegge for et sorteringssamfunn som setter kvinner i en vanskelig situasjon.

Vi skal ikke gjøre alt som er mulig bare fordi det er mulig. Vi er nødt til å ta et skritt tilbake, tenke gjennom potensielle konsekvenser og gjøre det som er rett.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kva skjer med domstolane når Domstoladministrasjonen tapar?