Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må aksjonere mot hatprat

Hva er du opptatt av? Trå varsomt, svaret på dette spørsmålet kan i mange tilfeller avgjøre hvilken respons du får på offentlige uttalelser.

Vi har ansvar for at ordene vi bruker mot hverandre er saklige, konstruktive og i tråd med folkeskikken, skriver Fatima Almanea. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

«Ånei du lille muslimfjolle. Ingen verdølinger går med uniformen til terrorister». Denne meldingen fikk jeg etter et blogginnlegg i 2015. Kommentaren er verken unik, eller spesielt drøy i den store sammenhengen. Men den satte lista for hva jeg må forvente som kvinnelig, muslimsk skribent med minoritetsbakgrunn.

Til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Omtrent halvparten av alle som står på valglistene er damer. Mange av disse kommer til å oppleve hets og sjikane. I en undersøkelse gjennomført av Amnesty International kommer det frem at 2 av 3 kvinnelige politikere har opplevd netthets.

Dokumenterte følger av dette er dårlig selvtillit, konsentrasjonsvansker, endring av oppførsel og større grad av selvsensur. Noen velger til og med å trekke seg fra den offentlige debatten eller fratre sine tillitsverv. Konsekvensene er med andre ord ødeleggende, både på person- og samfunnsnivå.

Den offentlige dialogen er en forutsetning for demokratiet. Debatt vekker engasjement og gir viktig kunnskap. Folk blir klokere og mer engasjerte av ulike synspunkter. Meningsbrytning og argumentasjon er hjørnesteinen i en opplyst samtale.

Hver dag mister vi stemmer til slibrige ord, hatske budskap og truende adferd. Det kan vi ikke lenger finne oss i.

Enkelte tema skaper større engasjement, noen vekker til og med raseri. Det gjelder særlig innvandring, klima, forsvar, rovdyr og abort. De som velger å mene i slike saker må belage seg på utskjelling og heftige runder i diverse kommentarfelt. Ofte i kombinasjon med personangrep, karakteristikker, hets og trusler.

Internett er åpenbart et gode. Sosiale media har senket terskelen for deltakelse og gjort demokratiet mer levende. Flere plattformer har sørget for flere ytringer og større meningsmangfold. Men altfor ofte krysses grensene for god debattkultur.

Annonse

Rasistiske, diskriminerende og trakasserende bemerkninger florere. Sumpen av hat eser ut og overfaller meningsbærere på brutalt vis. Når vi attpåtil ikke har gode nok tiltak for å ivareta de som utsettes eller sanksjonere hatprat, er det ikke rart mange kaster hendene i været eller trekker seg.

Noen ser ut til å tro at kvinner mener fordi de er kvinner, at homofile skriver på grunn av sin legning eller muslimer bare tar ordet til inntekt for sin religion. Hvite, heterofile menn kan derimot diskutere skatt og økonomi uten å bli stilt til veggs som representanter for sin egen gruppe.

Selvsagt er det et mål i seg selv at mennesker med ulik tilhørighet er aktive i debatten. At de bidrar med til meningsmangfoldet blant annet gjennom et representativt ordskifte. Min erfaring er likevel at folk stort sett ytrer seg fordi de er engasjerte. Ikke nødvendigvis på grunn av alt de er eller representerer.

Prisen for å mene offentlig er i mange sammenhenger for høy. Som debattant skal du tåle mye, det forventes at du har rimelig tykk hud. Hvis du blir berørt av andres angrep eller sjikane, er det som regel du som må trekke deg, for trollene er over alt. Slik kan det ikke lenger være.

Vi er nødt til å aksjonere kraftig og seriøst mot hatprat. Vi vet nok om problemstillingen til å iverksette tiltak som monner. Det offentlige og private må finne sammen for å utradere det som med enkelhet må sies å være et av de største truslene mot demokratiet. Store plattformer som Facebook og nettaviser må gå foran som et godt eksempel og ta på alvor det ansvaret som påligger dem. Hver dag mister vi stemmer til slibrige ord, hatske budskap og truende adferd. Det kan vi ikke lenger finne oss i.

Jeg deltar ofte i debatter, både på nett og i det virkelige liv. Gjennom årene har jeg plukket opp enkle triks for hvordan man best mestrer ubehagelige diskusjoner; det viktigste er å være forberedt, både faglig og emosjonelt. Ikke legg deg på nivå med hetseren. Fokuser på eget budskap framfor å kommentere eller påpeke motstanderens. Ikke godta krenkelser. Konfronter den som krenker deg. Snakk med dine nærmeste om det du har opplevd, både for å bearbeide situasjonen og følelsene.

Ord betyr noe. Ord skaper positive og negative handlinger. Ord er kjærlighet, humor, sorg og hat. Vi har ansvar for at ordene vi bruker mot hverandre er saklige, konstruktive og i tråd med folkeskikken.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Avvikling av pelsdyrnæringen utløser full erstatning