Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi klarer oss ikke uten veterinæren og bonden på landet

Bonden kan ikke eksistere i distriktene uten veterinæren og omvendt.

Forutsetning: Veterinærens tilstedeværelse i distriktene er en forutsetning for dyrehold i hele landet, skriver Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening. Foto: Mariann Tvete
Forutsetning: Veterinærens tilstedeværelse i distriktene er en forutsetning for dyrehold i hele landet, skriver Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening. Foto: Mariann Tvete

Veterinærforeningen jobber for en trygg og forutsigbar fremtid for veterinærene der bonden og dyrene befinner seg.

Klokken nærmer seg midnatt og bonden tar en siste runde inn i fjøset for å se til den drektige kua som har blitt satt på en egen bås før den nært forestående kalvingen. Bonden oppdager at ikke alt er som det skal og ringer veterinæren som er på vakt. Veterinæren lover å komme så fort behandlingen av purka i nabobygda er unnagjort.

Fra bilen ringer veterinæren tilbake til bonden og førhører seg nærmere om kua. Veterinæren er på vei. Det har vært en lang dag, med besøk på flere gårder for inseminering og behandling av syke dyr, noen akutte tilfeller som gjorde at den planlagte kjøreruta raskt måtte gjøres om. Det sykeste dyret som har det verst må prioriteres fremfor en praktisk kjørerute.

Veterinæren er bondens viktigste medspiller for å sikre god dyrevelferd og dyrehelse. Veterinærens tilstedeværelse i distriktene er en forutsetning for dyrehold i hele landet.

Dette innlegget handler nettopp om dem, veterinærene i praksis. Og det systemet som omgir dem og gjør at de både er og blir værende ute i distriktene. Der bonden og dyra befinner seg, mellom bakkar og berg bokstavelig talt.

Uansett hvor bonden bor i vårt langstrakte land er hun helt avhengig av at noen tar telefonen når hun ringer etter dyrlege.

Annonse

Dyrevelferdsloven er lovgrunnlaget for å beskytte dyr og lov om dyrehelsepersonell pålegger kommunene å sørge for nok dyrleger tilgjengelig både på dagtid og på netter og helger. Det skal stå om liv og helse, men dyrlegen på vakt kan uansett ikke nekte. Er du som dyrlege utslitt etter lange vakter er det tanken på dyret som lider som får deg ut av sengen. Kanskje er frihelgen få dager unna og selv om timelønna om natten er lav er det gode livet på landet totalt sett godt.

Bøndene bruker dyrlege til sjuke dyr, men også til inseminasjon, rådgiving og mange andre oppdrag for å forebygge sykdom og optimalisere sin drift.

Den lokale dyrlegen jobber kanskje hovedsakelig med disse matproduserende dyrene, men på vakt må de håndtere henvendelser om alle dyreslag.

Uansett næringsgrunnlag må det være mange nok dyrleger i vaktområdet til at det blir nattesøvn og familietid på hver enkelt.

Færre bønder gir lengre kjøring og færre oppdrag. Betaling for inseminasjon, for vakter og for oppdrag i dyrevelferdsprogrammene, er viktige deler av veterinærenes inntektsgrunnlag. De er næringsdrivende uten faste offentlige tilskudd og det kan være en tøff alene-hverdag for både unge, nyutdannede og de godt voksne. Her deler veterinærene samme skjebne som bøndene som eier dyrene.

I sommer skal alle forhåpentligvis ha ferie. Bønder står i kø for å få tak i avløser og mange steder kjører veterinærene doble vakter for å avløse kolleger. De vikarierer for eierinseminører og ser på noen ekstra firbeinte kanskje har kuttet seg opp eller spist grillmat, for at de etterpå skal kunne ta velfortjent ferie selv. Vi heier på dem og de som produserer maten vår. Vi jobber for at flere unge veterinærer skal finne gode arbeidsplasser der grisen, kua og sauen bor, og for at de blir værende der.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kan de endre tysk landbruk?