Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi kan bygge et nytt slakteri for fremtiden

Vi arbeider for å styrke matproduksjon, foredling, arbeidsplasser og verdiskapning i distriktet.

Slakteri: Skal vi lykkes over tid, må vi ha en rasjonell, miljø- og dyrevelferdsvennlig verdikjede, skriver Terje Jonny Sveen. Foto: Bård Bårdløkken
Slakteri: Skal vi lykkes over tid, må vi ha en rasjonell, miljø- og dyrevelferdsvennlig verdikjede, skriver Terje Jonny Sveen. Foto: Bård Bårdløkken

Arbeidsgruppen som har fått i mandat å arbeide for etablering av et nytt Gudbrandsdal Slakteri arbeider med flere alternativer for hvordan dette kan gjøres. Vi opplever svært stor støtte til det arbeidet som gjøres, men merker også noen bekymringer. Det kan derfor være greit å kommentere noen av disse bekymringene;

Mange er opptatt av videreføring av prinsipper som ivaretar produsentenes interesser. Det er vi også. Vi har til nå ikke oppdaget konkrete interesser som ikke kan ivaretas i et nytt slakteri. Unntaket er mulige krav om at produsentene skal eie og kontrollere slakteriet alene, samt at en krever SA som juridisk form uten å stille spørsmål ved hva dette innebærer.

En realistisk innfallsvinkel er nok å invitere flere som eiere i et aksjeselskap, samt sikre prinsipper, interesser og påvirkningskraft gjennom aksjonæravtaler og vedtekter. Å organisere produsentfellesskapet i en eierblokk vil bidra til god innflytelse og at produsentinteresser ivaretas.

Vi skal heller ikke glemme at et slakteri uten slakt er dårlig butikk – noe som i seg selv sikrer produsentinnflytelse. Det kan være relevant å minne om at SA-organisering av Nortura i det siste hverken har bidratt til sterkt gjennomslag for regionale andelsmedlemmers syn, eller at Nortura nødvendigvis drives slik mange produsenter kunne ønske. Vårt mål om at produsenter skal ha større innflytelse ved en nyetablering.

Vi merker oss at en del er bekymret for Norturas posisjon som markedsregulator, og om et nytt slakteri kan svekke denne ytterligere. Vårt svar er at vi gjerne vil ha dialog og samarbeid med Nortura om markedsreguleringssamarbeid. Samtidig minner vi om at vår arbeidsgruppe eller ett slakteri i liten grad kan påvirke markedsregulators rolle. Det er Norturas egne valg som i det store og hele påvirker Norturas utvikling, posisjon og rolle.

Annonse

Vi merker oss også at en del argumenterer for å slå fra oss ideen om slakting regionalt, og heller «forhandle» om å få etablert mer foredlingsorientert virksomhet som erstatning for slakteriet som legges ned.

Vi ønsker også mer foredling og økt verdiskapning i distriktet. Vårt svar er at om vi skal lykkes over tid, må vi ha en rasjonell, miljø- og dyrevelferdsvennlig verdikjede. Å sende dyrene ut av distriktet for å hente dem tilbake som halvfabrikata kjøtt er da – bokstavelig talt – en omvei til økt verdiskapning. Dette reduserer konkurransekraften, svekker miljø og dyrevelferd, og er absolutt ikke framtidas løsning.

Muligheten for å lykkes med lokalmat- og nisjesatsinger, utvikle merkevarer basert på regionale verdier og identitet, eller drive annen type foredling som øker verdien av produsentens råvarer, tror vi øker med et nytt slakteri.

Vi merker oss til slutt at en del er bekymret for å «gape for høyt» fra starten. Det er vi også. Det er derfor argumentert for at regionale interesser bør kunne ta over eksisterende anlegg, for så å bygge «stein for stein». Behovet for kapital ville da vært lavere, og kravet til volum mindre. Kanskje kunne muligheten for samarbeid med Nortura også vært større. Men det er Nortura som ikke ønsker dette.

Da må realisering av slakteri skje gjennom nybygging. Og skal en bygge nytt, er det vanskelig å begynne i det små.

På den annen side gir nybygging helt andre muligheter. Vi kan bygge mer energi- og driftseffektivt. Vi kan bygge med planlegging for senere foredlingsaktivitet, samt legge til rette for aktører som vil bidra med lokalmat, nisjeinitiativ eller bygge regionale merkevarer. Vi kan bygge noe for framtiden.

Vi arbeider videre ut fra målet om å styrke matproduksjon og foredling i distriktet, samt sikre at arbeidsplasser og verdiskapning kommer distriktet og samfunnet til gode.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

400 tonn egg kan gå til svinefôr