Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi har ingen mjølkeprodusent å miste....

Vi har snart rundt 7600 bønder som driver med mjølkeproduksjon, skriver Kjersti Hoff. Foto: Mariann Tvete

I Norge har vi nå snaue 7600 bønder som driver med mjølkeproduksjon. Disse bøndene er viktig for at vi skal ha et landbruk som bruker de ressursene vi har mest av i landet, grasressursene på inn- og utmark. Mjølkepolitikk er viktig landbrukspolitikk, og også distriktspolitikk.

Derfor har vi i Jordbruksavtalen i år som i fjor prioritert små og mellomstore mjølkebruk både når det gjelder direkte tilskudd og investeringsmidler. Dermed er det ikke bare Norsk Bonde- og Småbrukarlag som er opptatt av å ha mjølkebruk som passer til sitt ressursgrunnlag. Det er hele landbruket og Stortinget!

Det er ikke overproduksjon av mjølk, vi har mjølkekvoter som styrer. Regulering av produksjonen styres med forholdstall som settes etter etterspørsel og forbruksprognoser. I 2015 ble det vedtatt i WTO, med den norske regjerings velsignelse at all bruk av eksportstøtte for landbruksvarer skulle fases ut i 2020, Stortinget slutta seg til i etterkant. I praksis betyr det stopp for produksjon av Jarlsbergost for eksport fra juli 2020. Det vil si et tapt marked for 50 millioner liter mjølk i 2020 og på årsbasis fra 2021, 100 millioner liter.

Tine mente lenge at vi kunne dekke dette tapte salget med økt hjemmemarked. Dessverre har Regjeringen gjennom EØS-avtalens Artikkel 19 åpna for mer import. Vi har hatt ett økt forbruk, spesielt for ost og bearbeida produkter men forbruksøkningen er på importerte mjølkeprodukter!

Annonse

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har hele tida vært tydelige på at dette er et vedtatt tapt salg som Storting og Regjering må være med å kompensere.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil først og fremst benytte forholdstall for å ta ned produksjonen, dermed rammer det alle forholdsmessig likt, noe det også gjør når vi øker forholdstallet. I 2020 er nedgangen ca 50 mill liter, da er det fullt mulig. Men med et nedtrekk på 8-10 prosent fra 2021 og framover over flere år vil det være svært utfordrende for mange. Derfor mener vi i NBS at det er nødvendig å se på tilleggsløsninger for reduksjon av mjølkemengden.

I tillegg har kvotemarkedet med kjøp, salg og leie, utleie blitt utfordrende for ordningen. Her er det betydelig behov for innstramming. Det mange har oppdaga er at mjølkekvoter er blitt et verdipapir en kan spekulere i.

Det kan aldri ha vært meninga at de som ikke lenger driver aktiv mjølkeproduksjon kan kjøpe kvote og så leie ut, og at det skulle være god butikk!?! Det er den aktive mjølkeprodusenten som blør for en slik politikk. Derfor ser Norsk Bonde og Småbrukarlag positivt på de innspill som er kommet fram i debatten fra Telemark og Hedmark Bondelag.

Vi i NBS har fylkesledersamling 19.-20. juni. Da vil mjølkeproduksjon og kvoter være en viktig del i den landbrukspolitiske diskusjonen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fiske – kystens livsgrunnlag