Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi deler ambisjonen til skogeierne, men må oppklare noen misforståelser

Vi har flere ganger presentert vårt arbeid med naturtypekartlegging for Norges Skogeierforbund og vil fortsette dialogen.

Stortinget har bevilget midler til kartlegging av naturtyper. Foto: Colourbox
Stortinget har bevilget midler til kartlegging av naturtyper. Foto: Colourbox

Skognæringen hadde en klar forventning om at sektorene sammen skulle starte en nasjonal kunnskapsdugnad om natur, skriver Hans Asbjørn K. Sørlie i Norges Skogeierforbund i et innlegg i Nationen. Vi deler ambisjonen. Men når Sørlie konkluderer med at det ikke har blitt slik, er det behov for å oppklare noen misforståelser.

Les hele innlegget til Sørlie her:

Stortinget har bevilget midler til kartlegging av naturtyper, og ønsket at kartleggingen skal skje etter NiN-systemet (Naturtyper i Norge) som er Artsdatabankens system for å beskrive variasjonen i naturen vår. Dette ligger til grunn for den kartleggingen av natur som har skjedd de siste årene.

Yngve Svarte, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet. Foto: Miljødirektoratet
Yngve Svarte, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet. Foto: Miljødirektoratet

Når kartleggere i år skal ut i felt, vil de lete etter 109 ulike naturtyper for å tegne inn i kartet hvor de finnes. Utvalget av naturtyper som kartlegges er basert på føringer i stortingsmeldingen Natur for livet — Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 14 - 2015–2016). 83 av dem kartlegges fordi de er listet i Norsk rødliste for naturtyper som Artsdatabanken utarbeider. 26 av dem er valgt ut fordi de har en sentral økosystemfunksjon og er viktig levested for trua og nær trua arter. Artsdatabanken har deltatt i arbeidet vårt som rådgivere knyttet til NiN.

Sørlie har rett i at utvalget av naturtyper har endret seg over tid, men ikke så tilfeldig som han synes å mene.

I 2017 ble det kartlagt 76 naturtyper. 50 naturtyper var listet i Artsdatabankens rødliste, mens de øvrige 26 var valgt ut fordi de hadde sentral økosystemfunksjon. Det er riktig at det ikke kunne gjøres en systematisk gjennomgang av alle naturtyper, på grunn av kunnskapen og tiden som var tilgjengelig. De 26 naturtypene ble valgt ut etter anbefaling fra en ekspertgruppe, som baserte seg på eksisterende og dokumentert kunnskap hentet fra en rekke rapporter.

Annonse

Norges skogeierforbund henviser til et brev som Artsdatabanken sendte til Miljødirektoratet i 2017 hvor utvalget av naturtyper ble kommentert. Vi har fulgt opp anbefalingene i brevet ved å gi Arstdatabanken i oppdrag å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å gjennomføre et konsept som Naturhistorisk museum har foreslått for å velge ut naturtyper med sentral økosystemfunksjon (NiN-notat nr. 148). Dette kunnskapsgrunnlaget finnes ikke i dag.

Artsdatabanken jobber med å videreutvikle NiN-systemet i skog og opparbeide kunnskap om hvilke naturtyper som er viktig for arter, herunder rødlistearter. Det kan gi grunnlag for å supplere listen med naturtyper som skal prioriteres for kartlegging.

Vi deler Sørlies ønske om gjensidig samarbeid når han skriver "muligheten lå åpen for at sektorene samarbeidet om kartleggingsopplegg der alle egenskaper og NiN-naturtyper som tilfredsstilte sektorenes kunnskapsbehov ble kartlagt på en mest mulig verdinøytral måte".

Vi mener at denne muligheten realiseres allerede. For eksempel har vi siden 2017 samarbeidet med Landbruksdirektoratet om felles kartlegging for å undersøke muligheten for mer samordnet kartlegging. Vi er i dialog om videre samarbeid.

Kunnskapsgrunnlaget som ligger i Landbruksdirektoratets kartleggingssystem, Miljøregistreringer i Skog (MiS), er også tatt i bruk. MiS er de siste årene lagt om og baserer seg i dag på NiN. Dermed bidrar også skognæringen til kartleggingsdugnaden gjennom sin innsats.

Samtidig ser vi at miljømyndighetene som sektormyndighet har behov for kunnskap som MiS-registreringene alene ikke gir. Vi forstår ikke at innhenting av denne kunnskapen, som et supplement til andre sektorers kunnskap, skal ødelegge tillit og troverdighet.

Vi er uenige i Sørlies påstand om at dette bidrar til et alternativt grunnkart for forvaltningen. I Artsdatabanken pågår arbeidet med en portal for økologisk grunnkart for fullt. Portalen vil inneholde mange sektorers viktige data om vårt felles naturmangfold som stedfestet informasjon om arter, naturtyper, landskap og miljøvariabler. Dette inkluderer den kunnskapen om naturtyper som stortingsmeldingen Natur for livet gir føringer om å skaffe.

Vi har flere ganger presentert vårt arbeid med naturtypekartlegging for Norges Skogeierforbund og vil fortsette dialogen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bygdas tap av natur og livskvalitet er større enn gevinsten