Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Veterinær og stordyrpraktiker, et yrke i solnedgang?

Mange har sett eller lest de romantiske historiene om veterinærer i produksjonsdyrpraksis på landet.

Å kunne hjelpe bøndene og bidra til at dyrene har god helse og velferd har gitt en meningsfylt hverdag for veterinærer blant kuer, griser og sauer, skriver Bjørnar Werner Jakobsen. Foto: Mariann Tvete
Å kunne hjelpe bøndene og bidra til at dyrene har god helse og velferd har gitt en meningsfylt hverdag for veterinærer blant kuer, griser og sauer, skriver Bjørnar Werner Jakobsen. Foto: Mariann Tvete

TV-seriene med veterinæren Herriot fra den vakre britiske landsbygda og nyere fortellinger fra inn- og utland om dyr av alle slag som reddes fra skader og sykdom under nære og fjerne himmelstrøk. Men er denne veterinæren i ferd med å forsvinne?

Å kunne hjelpe bøndene og bidra til at dyrene har god helse og velferd har gitt en meningsfylt hverdag for veterinærer blant kuer, griser og sauer.

Siden 2013 har ferdig utdannede veterinærer i Norge hatt en jobb som ventet på dem så snart de hadde autorisasjonen i hånden. Arbeidsledighet blant veterinærer er ikke-eksisterende og nå har det gradvis oppstått en massiv mangel på veterinærer innen alle sektorer.

Verst er det i distriktskommunene der avstandene er store, og antall gårdsbruk med dyr blir færre.

Kombinasjon av vekst i kjæledyrmarkedet og oppdrettsnæringen, den ene forsterket av pandemien og den andre av krigen, et redusert antall veterinærer som blir ferdig utdannet i utlandet og et økt press på regulerte arbeidsforhold fører til en akutt mangel på veterinærer og kollaps i veterinærdekning og veterinærvakt mange steder.

Det samme skjer i hele Vest-Europa. Det brenner et blått lys for dyrlegen på bygda. Vi tror at frafallet fra den tradisjonelle dyrlegepraksisen over tid er ganske stort. Det er en tøff og ensom jobb å reise rundt til ulike dyreslag dag og natt, året rundt.

Jo færre kolleger, jo mer jobber den enkelte for å hjelpe alle som trenger det. Så lenge de orker. Eller tror de orker. Undersøkelser om veterinærers arbeidsbelastning og psykiske helse er ikke oppløftende lesning.

De som har ledige jobber for veterinærer har nærmest gitt opp å annonsere – etter resultatløs jakt på folk i måneder, for noen til og med årevis. Det gjelder både private klinikker og kommuner som trenger flere vaktdeltakere.

Annonse

Veterinærforeningen blir ukentlig kontaktet av fortvilte medlemmer som forteller at grensen er nådd og at det ikke lenger går rundt. De er ikke nok dyrleger i vakten og det går på helsa løs. Kommunene ringer også- de er like fortvilte.

Bøndene som driver med matproduksjon fra levende dyr er helt avhengige av tilgang til veterinærer for å kunne produsere. Uten veterinærer blir det ikke melk, kjøtt og egg i butikken.

Det er den enkelte kommune som har ansvar for å sørge for at det er veterinærer å få tak i, både på dagtid og i vakttid. Men ingen har så langt tatt det overordnede ansvaret for å finne ut hvor mange veterinærer Norge egentlig trenger.

Hvor skal vi få dem fra og hvordan skal vi beholde dem i jobber i distriktene? Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet at veterinærtjenesten skal styrkes slik at alle dyr får tilgang til kvalifisert hjelp.

Veterinærforeningen har varslet om at ordningen ikke har fungert siden ansvaret for veterinærordningene ble flyttet fra staten til kommunene i 2008. Vi har skrevet kilometer med dokumenter, høringsinnspill og avisinnlegg. Så langt helt nytteløst.

Det kan være fristende å sette oss ned med armene i kors og si «Hva var det vi sa». Men det blir ikke flere dyrleger på jobb av det. Våre utslitte kolleger får ikke hjelp hvis vi gir opp.

Så vi fortsetter å spørre: Når skal Landbruks- og matdepartementet våkne og gjøre noe? Landbruks- og matminister Sandra Borch skriver sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum nylig i en kronikk at “En løpende matproduksjon over hele landet er avgjørende for å sikre en nasjonal matforsyning i et beredskapsperspektiv”, Borch, bøndene trenger hjelp til syke dyr for å produsere, hvordan skal du skaffe disse dyrlegene?

Mens dere tenker prøver veterinærene der ute å få avviklet sommerferie. De som må kjøre praksis uten vikar hele sommeren finner seg kanskje en annen jobb til høsten. Vi forstår hvorfor.

Neste artikkel

Forskjellen mellom kjøtt og fisk i en pandemi