Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vet kommunene hva de vil med hyttebyggingen?

I høstferien drar mange nordmenn til en fritidsbolig. Mange fritidsboligdestinasjoner er lokalisert i en fjellkommune i det vi kan kalle et rekreasjonsomland til Oslo og andre store byer.

Flere distriktskommuner står overfor utfordringer som fraflytting. For flere av disse kommunene framstår fritidsboliger som et sentralt virkemiddel for utvikling, men for å realisere hva, spør innleggsforfatterne. Her fra hyttebygging på Gausta. Foto: Guro Flaarønning
Flere distriktskommuner står overfor utfordringer som fraflytting. For flere av disse kommunene framstår fritidsboliger som et sentralt virkemiddel for utvikling, men for å realisere hva, spør innleggsforfatterne. Her fra hyttebygging på Gausta. Foto: Guro Flaarønning

Fritidsboligbrukerne er mange, og enkelte steder mange ganger flere enn de fastboende. I Valdres for eksempel er antallet fritidsboliger nå blitt større enn antall bosatte. Kommunene sammen med grunneiere og utbyggere er blant pådriverne for utviklingen. For utbyggere og grunneiere er mål og motiver klarere. Men hvilke mål og strategier har kommunene?

Den konsentrerte utbyggingen av moderne høystandards fritidsboliger i fjellandsbyer startet med OL i 1994. Fram til i dag har det vært en relativt stabil vekst i antall fritidsboliger i landet, selv om denne er svært ulikt fordelt mellom kommuner. Mye av veksten konsentreres til allerede etablerte fritidsboligdestinasjoner.

Flere distriktskommuner står overfor utfordringer slik som svak næringsstruktur, fraflytting og aldrende befolkning. For flere av disse kommunene framstår fritidsboliger som et sentralt virkemiddel for utvikling, men for å realisere hva? Argumentene som ofte trekkes fram for fritidsboligutvikling er lokal sysselsetting, verdiskaping og ringvirkninger, samtidig er det kontrafaktiske ikke enkelt å identifisere.

I en debatt om fordelene er det viktig å skille mellom omsetning og verdiskaping. Eksempelvis er omsetningen innenfor dagligvarehandelen i høstferieuken stor, men den er i stor grad basert på salgsklare varer som fraktes inn. Sysselsettingsmessig kan dette håndteres av eksisterende personale.

Storparten av verdiskapingen har da skjedd i andre deler av landet eller i utlandet. Tilsvarende gjelder i utbyggingsfasen. Om utbyggingen utføres av lokale aktører med ansatte som bor og lever i lokalområdet kan det bidra til økt verdiskaping, men heller ikke det er nødvendigvis alltid tilfelle.

Graden av bidrag til økt lokal verdiskaping avhenger av at det er ledig kapasitet i næringslivet og tilgang til ledig arbeidskraft. Hvis det ikke er ledig kapasitet, vil verdiskapingen knyttet til utvikling av fritidsboliger fortrenge annen verdiskaping. Hva som betyr mest lokalt – nettoeffekten – er dermed ikke så enkelt å identifisere.

Men økt omsetning som følge av fritidsboligeiere og -brukere kan likevel bety være eller ikke være for enkelte aktører, og bare en liten omsetningsøkning kan være avgjørende. I en del fritidsboligkommuner bidrar dette til et økt tilbud av varer og tjenester som det ellers ikke ville vært grunnlag for. Dette kommer også fastboende til gode.

Uten å ha forskningsmessig belegg virker det som de kritiske røstene til fritidsboligutvikling er økende. Flere steder kan vi registrere utfordringer knyttet til løsning og finansiering av vannforsyningen til ytterligere fritidsboligutvikling, konflikter mellom beitedyr og fritidsboligbrukere og diskusjoner om naturbruk og klimaeffekter.

Felles for diskusjonene er spørsmålet om det er en grense for hvor mange fritidsboliger det bør være i et område. Avisa Valdres setter prisverdig søkelys på de mange paradoksene fritidsboligutviklingen medfører.

I dette – bokstavelig talt – landskapet skal kommunene søke å forene ulike drivkrefter. For kommunen som samfunnsutvikler bør det være en tydelig bevissthet knyttet til hva man ønsker å oppnå med fritidsboligutvikling og ikke minst hva man bør unngå. Slike tanker er det små spor av i de fleste kommuneplaner.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Annleis overnatting: – Ein nabo er redd for at vi er ekstreme miljøaktivistar