Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vern av myr gir betydelig klimagevinst

Vern av myr er langt fra symbolpolitikk. Å sørge for at myr og våtmark ikke går tapt er et langsiktig og viktig klimatiltak.

Lagring: Det er beregnet at norske myrer lagrer karbon tilsvarende minst 3500 millioner tonn CO2-ekvivalenter, skriver Ola Elvestuen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Verden må redusere sine klimagassutslipp kraftig dersom vi skal unngå katastrofale konsekvenser for mennesker og natur. I 2050 skal vi være klimanøytrale. Dette krever en samfunnsomstilling der en lang rekke tiltak må gjennomføres.

Myra er et naturlig karbonlager på linje med olje og gass, bygd opp av dødt plantemateriale gjennom tusenvis av år. Ifølge Nibio er den totale karbonmengden i alle verdens myrer omtrent like stor som i atmosfæren. Derfor jobber Norge aktivt internasjonalt for å ta vare på verdens myrer og våtmarker.

For eksempel har Norge har så langt stilt 50 millioner amerikanske dollar til rådighet for arbeidet med vern og restaurering av torvmyr i Indonesia. Norge må gjøre det samme hjemme som vi gjør internasjonalt.

Det er beregnet at norske myrer lagrer karbon tilsvarende minst 3500 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer nesten 400 års bilkjøring på norske veier om man legger til grunn utslippene fra veitransporten i 2017. I tillegg bidrar myr med et stort naturmangfold. I alt 183 truede arter lever i myr og annen våtmark. Blant de truede naturtypene i Norge er ti av disse ulike typer myr.

Annonse

Historisk har grøfting for skogplanting representert den største trusselen mot norske myrer. En slik praksis har allerede vært forbudt i 12 år. Oppdyrking eller nydyrking av myr, slik regjeringen nå foreslår et forbud mot, representerer per i dag den største trusselen mot myrarealer i Norge.

Nibio har beregnet at ca. 2600 dekar myrarealer har blitt dyrket opp årlig i perioden 2007-2015 og at om lag 2000 dekar pr. år vil bli dyrket opp i tiden framover dersom det ikke innføres restriksjoner. Dette tilsvarer 267 fotballbaner i året.

Tall fra landskogtakseringen viser at mellom 1995 og 2016 ble omtrent 40 prosent av det omdisponerte myrarealet brukt til dyrket mark, omtrent 2 prosent benyttet bebyggelse inkludert veier og annen infrastruktur. I regjeringens forslag til forbud mot nydyrking av myr ligger det mulighet til å gi dispensasjon for nydyrking i spesielle tilfeller.

Jordbruksarealene i Norge utgjør kun 3,7 prosent av landarealet. Jeg mener at det klokeste vi kan gjøre for framtidens Norge er å ta godt vare på den matjorda vi har, samtidig som vi hindrer ytterligere utslipp av klimagasser og tar vare på viktig naturmangfold.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Global rapport – nasjonal politikk