Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Verden trenger modige sjeler

Vi trenger slike sjeler som går i spissen for oss andre og snakker i klartekst.

Ung klimaforkjemper: 16-år gamle Greta Thunberg ble invitert til å snakke under World Economic Forum tidligere i vinter. Foto: Markus Schreiber / AP / NTB scanpix

Normalt så kommer ordene av seg selv, men nå sliter jeg. Mediebildet er heftig og uoversiktlig for tiden, og hva i all verden skal man velge å skrive om?

Wara-saken blir behørig dekket, og overrasker oss med nye vendinger nærmest daglig, så den lar jeg ligge. Terrorangrep og andre blodige nyhetssaker, får også bare vike. Det samme med valgkampsaker, rasisme, dyrevern og mye annet.

Jeg velger meg heller Greta Thunberg.

Den lille, modige 16-åringen, som ikke er redd for å fortelle verden at vi må reagere nå, før det er for sent. Ei jente som sier hva hun mener til hvem som helst, uten noen form for respekt for autoriteter. Det kan jeg like. Verden trenger slike modige sjeler, som går i spissen for oss andre og snakker i klartekst. For oss som ikke tør, eller ikke brenner nok for en sak, selv om vi har meninger mer enn sterke nok.

Greta ble årets kvinne i Sverige i fjor og nå er hun nominert til Nobels fredspris. Hun har snakket til høytstående politikere og andre ved flere anledninger, og jeg håper i alle fall litt av det hun sier, går inn hos de som styrer verden i dag. For det trengs handling snarest, selv om mange nekter å tro på at klimaendringene er menneskeskapt og så alvorlige som 97 prosent av klimaforskerne sier.

Tegnene på at klimaet er i rask endring er mange og klare, selv her i Norge. Likevel sitter vi på gjerdet og venter. Man snakker om at arbeidsplasser og økonomisk vekst er viktigst, så får heller klimakampen vente til senere en gang, om vi skulle få tid og lyst, og kanskje enda bedre råd. Aller best eller i alle fall enklest for oss, er det nok om de som kommer etter oss, tar hele ryddejobben og betaler hele kalaset.

Men det er da vel ønskelig at de som kommer etter oss, også skal ha et godt liv på en levende planet?

Greta er annerledes. Hun har Aspergers syndrom og mangler noen av de sperrene vi andre har. Selv gir hun mye av æren for kampviljen for klimaet, til nettopp diagnosen sin. Så flott tenker jeg, for diagnoser blir helst forbundet med noe negativt og gir begrensninger. Enn at ei ung jente fra Sverige har klart å skape engasjement blant unge over hele verden, ja også blant voksne. Jeg håper for all del at det er smittsomt, og det ser faktisk slik ut.

Annonse

Noe jeg ikke håper er smittsomt, er hetsen altfor mange kommer med, men den er nok likevel det. Enn at voksne mennesker som er gamle nok til å være både foreldre, besteforeldre og oldeforeldre til Greta, hetser den unge jenta for hennes klimaengasjement. De gjør regelrett narr av henne og de andre unge som kjemper for fremtiden sin.

Sykdommen hennes blir brukt mot henne, og motivene hennes blir trukket i tvil. Det samme med de unge som streiket nylig. Mange mente de deltok bare for å slippe å gå på skolen, og at de ikke bryr seg nevneverdig om klimaet.

Svært mange barn og unge er bekymret for fremtiden. De frykter at de arver en planet som er misbrukt på det groveste og ødelagt for all fremtid. Noe annet er det med 60-åringen, som kanskje lever bare et par tiår til, og ønsker å leve i sus og dus på siste etappen også. For om vi er egoistiske og tenker bare her og nå, og de årene vi har igjen, så er kanskje klimaendringene til å leve med her i Norge. Men det er da vel ønskelig at de som kommer etter oss, også skal ha et godt liv på en levende planet?

Men tilbake til det med hetsen; kan den stoppes? Ja, mener jeg. Om politikerne virkelig vil, så kan man lage nye lover i forhold til dette. Både statsministeren og kunnskaps- og integreringsministeren, pluss en rekke andre, er oppgitt over all hetsen som florerer. Ofte er det muslimer det går utover, men også en lang rekke andre. Noen ganger er det nok at du er kvinne, har en diagnose, et spesifikt yrke, eller at du tør å uttale deg offentlig, for å nevne noe.

Hvorfor i all verden er politikerne våre helt handlingslammet? Er det noen som sitter med mulige nøkler til å begrense problemet, så må det jo være de som sitter i Storting og regjering. Skal man ta kontroll over det som sprer seg som en ondartet kreftsvulst, så må det kraftig behandling til, og det farlig fort.

I dag er det bare noen få grupper som er beskyttet av lovverket til en viss grad, men det skal veldig alvorlig hets og trusler til, før noen eventuelt blir dømt. Hva med å gi alle samme beskyttelse? Og hva med å ansvarliggjøre de som har nettsidene? Sjikane, hatefulle ytringer og trusler har ingenting med ytringsfrihet å gjøre, så hvorfor har det sklidd ut slik det har gjort?

Stilltiende har man gitt slik oppførsel aksept, men sånn kan det jo ikke fortsette. Jeg forventer at regjeringen går fra å være oppgitte og sjokkerte, til og faktisk ta de grep som må gjøres. Ingen vil vel ha et samfunn hvor storparten ikke tør ytre seg?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Global rapport – nasjonal politikk