Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Verden sulter - hva gjør Norge?

Vi lever i krisetid. De som kjenner det aller mest på kroppen - bokstavelig talt - er de 345 millioner menneskene i verden som er akutt sultne.

Angår oss: At millioner av voksne og barn går sultne til sengs hver kveld, og at antallet nå stiger, angår også oss, og må få oss til å handle raskt, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Angår oss: At millioner av voksne og barn går sultne til sengs hver kveld, og at antallet nå stiger, angår også oss, og må få oss til å handle raskt, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Hvor alvorlig eller dødelig den globale sultkrisen blir på kort sikt, vil avhenge av hvor mye Norge og andre rike land vil bidra med til FN og andre humanitære aktører som jobber på spreng for å redde liv. Når Stortinget i høst skal behandle statsbudsjettet for neste år, må støtten til Verdens matvareprogram (WFP) betydelig opp.

Finansminister Trygve Vedum (Sp) har advart mot at neste års budsjett vil være trangere enn tidligere. Det er forståelig gitt dagens økonomiske situasjon. Samtidig vet vi at å bruke penger på bistand ute, ikke er inflasjonsdrivende her hjemme. Når vi også vet at Norge tjener på konflikten i Ukraina, vil det være mildt sagt spesielt om det er bistandsbudsjettet som får kutt nå.

Utviklingsminister Anne-Beathe Tvinnereim (Sp) har på sin side løftet sult og matsikkerhet opp som prioritering nummer én i utviklingspolitikken, og flere planer og programmer er lansert. Det er ingen tvil om at langsiktige løsninger på verdens sultproblem må på plass, men det tar tid før det som sås i dag kan høstes. Et økt tilskudd til Verdens matvareprogram på neste års statsbudsjett betyr at flere mennesker får livreddende hjelp nå.

Annonse

Paradoksalt nok er det mer enn nok mat i verden til å brødfø dagens befolkning, men krig og konflikt, manglende fordeling, og sterke økonomiske og politiske interesser, gjør likevel at folk sulter. Den pågående krigen i Europa har forverret en allerede negativ trend. Ukraina og Russland stod for en stor andel av verdens matvaremarked, for eksempel nær 30 prosent av verdens eksport av bygg og hvete.

Nå gjør bomber og miner at bøndene ikke kan plante eller jobbe i åkerne. Når så store mengder mat ikke blir produsert, øker prisene. Dette rammer ikke bare verdens forbrukere direkte, men også Verdens matvareprogram som handler i det samme markedet. Resultatet blir en negativ spiral der de ikke klarer å levere nok mat, fort nok til dem som trenger det.

Sultne, fattige mennesker vil gjøre alt de kan for å redde seg selv og barna sine. Om rike land ikke tar inn over seg alvoret i denne krisen, vil verden potensielt se en drastisk økning i flyktninger fra sultrammede områder. Er det noe koronapandemien har lært oss, er at vi er alle i samme båt. At millioner av voksne og barn går sultne til sengs hver kveld, og at antallet nå stiger, angår også oss, og må få oss til å handle raskt.

Forslaget fra regjeringen for statsbudsjettet 2023 kommer 6. oktober. Da bestemmer partiene på Stortinget om de vil prioritere kampen mot sultkatastrofen, eller ikke.

Neste artikkel

Vi har en stor og økende skogressurs