Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Veiforsøpling skader dyrene våre

Norske veier passerer gjennom viktige landbruksområder, og jordene rammes av forsøplingen fra veiene som igjen får store konsekvenser for dyrelivet.

Søppel langs veiene: I 2020 ble 1457 storfe diagnostisert med fordøyelsesforstyrrelsen «kvast», som er et resultat av at skarpe gjenstander har kommet på avveie og havnet i dyrefôret, skriver innleggsforfatterne. Her et illustrasjonsbilde av noen kyr. Foto: Lars Bilit Hagen
Søppel langs veiene: I 2020 ble 1457 storfe diagnostisert med fordøyelsesforstyrrelsen «kvast», som er et resultat av at skarpe gjenstander har kommet på avveie og havnet i dyrefôret, skriver innleggsforfatterne. Her et illustrasjonsbilde av noen kyr. Foto: Lars Bilit Hagen

I 2020 ble 1457 storfe diagnostisert med fordøyelsesforstyrrelsen «kvast», som er et resultat av at skarpe gjenstander har kommet på avveie og havnet i dyrefôret. Kvast fører til store smerter hos dyrene som rammes, og hovedårsaken er forsøpling langs veiene våre.

Søppel på avveie kjennetegner både by og landsbygda i Norge. Forsøpling pryder rasteplasser, rundkjøringer og vei- og grøftekanter i vårt ganske land.

Statens vegvesen har ansvaret for rydding av søppel langs riks- og fylkesveiene, og kommunene har ansvaret for de kommunale veiene. Samtidig rydder frivillige langs veiene. Dette bidrar til at deler av forsøplingen blir ryddet opp, men vi ser et økende behov for å stoppe kilden til forsøplingsproblemet.

Norske veier passerer gjennom viktige landbruksområder, og jordene rammes av forsøplingen fra veiene som igjen får store konsekvenser for dyrelivet. Forsøplingen rammer også ville dyr. Det er fortvilende å finne pinnsvin som sitter fast i en engangskaffekopp eller en revunge med hodet i en ødelagt sennepsflaske.

Hold Norge Rent, Norges Bondelag og friluftsrådene vil ha slutt på at norske veier brukes som søppelkasser. Derfor er sporløs ferdsel på biltur en del av årets #likefinsomfør-dugnad. Norges Bondelag kjører Pant boksen-kampanjen for andre år på rad. Sistnevnte har som formål å få slutt på at søppel og drikkebokser blir slengt i veikanten og havner i fôret til kua.

Kampanjen er en kombinasjon av informasjonsspredning gjennom sosiale medier og plakater med informasjon som henges opp på rasteplasser og butikker over hele landet.

Hvorfor havner så mye søppel langs veiene våre? Dette er et spørsmål Hold Norge Rent svært gjerne vil ha svar på. Får vi mer innsikt i hvordan og hvorfor denne forsøplingen skjer, vil det bli enklere å identifisere løsninger og iverksette effektive tiltak.

Annonse

Vi har ikke nok kunnskap om innholdet i forsøplingen langs norske veier. Med unntak av vekt, blir ikke søppelet som ryddes registrert, og dermed går vi glipp av viktig data som kan gi oss kunnskapen som trengs for å forebygge denne forsøplingen. Allikevel vet bonden en god del om hvilket søppel som dukker opp i fôret til dyrene, og disse historiene er det viktig å fortelle.

Vi har heller ikke nok kunnskap om årsakene til denne veiforsøplingen, men vi kan anta at problemet skyldes en kombinasjon av uhell, dårlig sikring, dumping og uvaner. Noen av oss tror at naturen tar imot alt uten å kny. Her ligger én årsaksforklaring og slike holdninger må vi våge å utfordre.

En del av forsøplingen kan også skyldes en oppfatning om at alt som kastes vil bryte ned og forsvinne, som engangsemballasje i papp eller matavfall. Det er bare å ta en kikk langs veien der det selges hurtigmat.

Papp- og papiremballasje ligger strødd i grøftekantene og langs veiene rundt disse utsalgsstedene. Feil bruk av søppelkasser på rasteplasser er også en sannsynlig årsak. Søppel som plasseres i eller ved siden av fulle søppelkasser kommer lett på avveie.

Effektiv bekjempelse av veiforsøpling er avhengig av en nasjonal storsatsing som favner og ansvarliggjør bredt. Søppelet du finner langs veien ved bondens jorde har ikke kommet dit av seg selv. Her må hver enkelt av oss se på vår egen adferd, så vi får en slutt på veiforsøplingen som skader dyrene våre.

Samtidig må vi engasjere og ansvarliggjøre departementer, veimyndigheter, driftsentreprenører, kommuner, relevante bransjeorganisasjoner, næringslivet langs veiene våre, relevante deler av reiselivsnæringen, kjøreskolene, frivillige organisasjoner med flere.

Aktørene må bidra med og delta i innhenting av mer kunnskap, kartlegging av årsaker og utvikling og implementering av tiltak som reduserer forsøplingsrisikoen langs veiene våre.

Den viktigste innsatsen som kan gjøres er likevel opp til hver og en av oss. Det er ikke kommunen eller Statens vegvesen som skal rydde opp etter oss. Det må vi klare selv.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dyr som vanskjøttes