Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Veien mot et klima- og natursmart skogbruk

Vi må undersøke hva som er best driftsform og skogforvaltning for å redusere risiko relatert til klimaendringer.

Bærekraft: Norsk skogbruk må dreies fra et intensivt industriskogbruk, til et klima- og natursmart skogbruk som er langsiktig økologisk bærekraftig. Foto: Siri Juell Rasmussen
Bærekraft: Norsk skogbruk må dreies fra et intensivt industriskogbruk, til et klima- og natursmart skogbruk som er langsiktig økologisk bærekraftig. Foto: Siri Juell Rasmussen

Kronikken er skrevet av Kristin Thorsrud Teien, Forskningssjef Nina Oslo, Jenni Nordén, Skogforsker Nina Oslo, Rannveig Jacobsen, Skogforsker Nina Oslo og Anne Sverdrup-Thygeson, Professor NMBU og vitenskapelig rådgiver i Nina.

Norge har som nasjonalt mål at skogen skal ha god økologisk tilstand. For å få det til, må norsk skogbruk dreies fra et intensivt industriskogbruk, til et klima- og natursmart skogbruk som er langsiktig økologisk bærekraftig. Fremtidens skoglandskap må være mer mangfoldig i forvaltning, alder, struktur og treslag.

En skog med god økologisk tilstand er en skog som ivaretar mangfoldet av skoglevende arter og naturgodene det bidrar med, inkludert karbonlagring. God økologisk tilstand vil samtidig bidra til å gjøre skogen mer robust mot klimaendringer. For skogens rolle i klimasystemet og skogbrukets påvirkning er mer kompleks enn skog- og klimapolitikken så langt har tatt inn over seg.

Kunnskap om karbondynamikken i jord kritisk for å forstå konsekvensene av ulike typer skogforvaltning. Boreal skog inneholder det største karbonlageret på land, og tre fjerdedeler av dette karbonet lagres under bakken.

Skogsdrift medfører lekkasje av karbon fra jorda og redusert underjordisk karboninnlagring, samt tap av karbon i form av trær som transporteres ut av skogen. Riktignok vil nye trær etter hvert bygge opp igjen mye av karbonlageret, men det tar tid, og i mellomtida bidrar eksporten av karbon fra skogen til økt oppvarming.

Skogbruket har også effekter på vannhusholdning og -rensing, flomdemping, risiko for ras og skred, naturopplevelse og friluftsliv. Flatehogst endrer skogens lokalklima og strukturer, og medfører at det blir for lite av kritiske livsmiljøer som gamle trær og grov død ved. Halvparten av våre truede arter lever i skogen, og oppunder en tredel av dem lever i død ved. Gamle og døde trær er også levested for rovinsekter og parasitter som bidrar til å begrense utbrudd av skadegjørende insekter.

Intensiv drift og homogenisering av skoglandskapet gjør også skogen mer sårbar for klimaendringer. Mange har sett at mange grantrær har tørket ut etter tørkesommeren 2018. Mens lauvtrær og furu taklet ekstremværet bedre, fikk mange grantrær problemer.

Mange skogeiere har fått det travelt med å hogge i frykt for store barkebilleutbrudd, slik vi hadde i mange skogområder etter tilsvarende tørkesommer i 1975–76. Nyere forskning viser at grandominerte skogbestander er mer utsatt for tørke med påfølgende insektangrep.

Annonse

Blandete bestander bestående av gran, furu og lauvtrær gir en mer robust skog i møte med tørkesomre. I tillegg til bestandssammensetning, har bunndekket en betydning for tørke. En naturskog med et fuktig mosedekke og rikelig undervegetasjon på skogbunnen tåler en tørkesommer bedre enn en tett plantet skog med lite undervegetasjon.

Vi trenger bedre forståelse av hvor stor del av skogen som må ha god økologisk tilstand for at truede arter skal overleve i skogen på lang sikt.

Mange har også registrert mye vindfall inntil flatehogde skogområder – for trærne i planta, ensaldra nabobestand til en snauhogst blir lette ofre når høststormen herjer. Økende forekomst av ekstremvær og endret klima kan medføre større skader på skog framover. Debatten om hvordan skogbruket skal og bør forholde seg til økt risiko for skader som følge av klimaendringer, er lite omtalt i den nylige framlagte Klimakur 2030.

Uttørking av trær, barkbilleangrep og vindfall er en forsmak på utfordringer vi kan få mer av som følge av klimaendringer. Dette må tas med i revisjonen av PEFC-standarden som ligger til grunn for sertifisering av norsk skog. Nina vil delta i arbeidet både som observatør og med faginnlegg.

Revisjonen må bidra til at framtidas skogbruk drives på en natur- og klimasmart måte. Det innebærer både å ivareta artsmangfoldet og god økologisk tilstand, redusere fare for skade av klimaendringer, minimere karbonlekkasje og sikre karbonopptak og lagring i hele økosystemet.

Heldigvis tyder nyere forskning på at forvaltning som er bra for natur, også er bra for klima: biologisk gammel skog er viktig både for naturmangfoldet og for karbonlagringen, og variert blandingsskog er bedre for naturmangfoldet, minimerer skogskade ved brann og tørke og øker samtidig karbonopptaket i økosystemet. Samtidig er det viktig å forsterke kunnskapen vi har om langtidseffektene av skogbruk på jordsamfunn og karbonlagring.

Vi må undersøke hva som er best driftsform og skogforvaltning for å redusere risiko relatert til klimaendringer. Vi trenger bedre forståelse av hvor stor del av skogen som må ha god økologisk tilstand for at truede arter skal overleve i skogen på lang sikt.

I tillegg til å investere i bedre kunnskap framover, blir det i revisjonsarbeidet viktig å ta tilstrekkelig føre-var-hensyn for å ta høyde for den usikre klimaframtida. Vi vet at klimaet vil endre seg, men det er mye vi ikke vet om hvordan det vil påvirke skogen og hva vi må ta hensyn til.

Å sikre god økologisk tilstand i skogen er en nødvendig investering for å ivareta bredden av naturgoder inkludert tømmeruttak, sikre skogens artsmangfold med de over tusen truede artene som lever der – samtidig som det vil gjøre økosystemet mer robust i møtet med framtidas vær. Vinn-vinn-vinn, altså.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vindmølleparkar er også plansak