Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vårt lille land

Norge er et fint land. Det tror jeg vi alle kan være enige om. Selv om vi syter og klager litt. Som andre folk. I alle land.

Skog, fjorder og fjell er også fint så klart. Men det er ikke noe å leve av. Vi trenger mat for å leve, skriver Anders Nordstad. Her fra Lodalen. Foto: Mostphotos
Skog, fjorder og fjell er også fint så klart. Men det er ikke noe å leve av. Vi trenger mat for å leve, skriver Anders Nordstad. Her fra Lodalen. Foto: Mostphotos

Men hva er det som gjør Norge til Norge?

Sånn egentlig.

Det er grunnkapitalen vår.

Det er menneskene og jorda.

Skog, fjorder og fjell er også fint så klart. Men det er ikke noe å leve av.

Vi trenger mat for å leve. Vi trenger kunnskapen til å bruke den lille matjorda vi har til å lage den maten vi trenger. Vi trenger planter vi eller husdyra kan omdanne til de næringsstoffene kroppene våre trenger.

Til dette trenger vi jord og kunnskap. Mye kunnskap. Både om hvordan vi får ting til å vokse og gro og til å ta vare på den lille jorda vi har. Sånn at denne grunnkapitalen ikke forvitrer.

For mister vi den er vi ille ute å kjøre. Da er vi ikke et land lenger. Da er vi bare mange sultne mennesker som må håpe på at noen andre gidder å lage maten til oss.

Det er uverdig!

Og dette kan vi ikke stole på. At noen andre gidder, altså.

Mat er og vil alltid være et nasjonalt anliggende. Mat og bruken av matjord definerer nasjoner. Det definerer hvem vi er. Det gir oss identitet.

Verdien av matjorda og kunnskapen om å bruke denne er for verdifull til å uttrykkes i kroner og ører. Den bestemmer om vi er en nasjon eller bare en tilfeldig ansamling mennesker.

Så viktig er dette!!

Men hvordan skal vi sørge for at dette ikke går tapt for oss? Hvordan skal vi sikre at vi også i fremtiden er den nasjonen vi ønsker å være?

Jo, vi må løfte jordbruk og matproduksjonen opp dit det hører hjemme. Vi må gi de menneskene som har denne kompetansen et betydelig løft og vi må overbevise dagens unge om at denne kompetansen i fremtiden vil bli høyt verdsatt av hele resten av samfunnet. Det å være matprodusent må defineres som den viktigste oppgaven i samfunnet vårt!

Ellers står vi der bare om noen få år og lurer på hva som skjedde!

Hvor ble de av disse som skulle ta vare på og videreutvikle den kunnskapen det er å bruke jorda og fotosyntesen til å lage mat til resten av oss. Og hva som skjedde med kunnskapen, verdiskapingen, selvfølelsen og identiteten vår?

Hvis Norge skal være et fint land også i fremtiden, må dette gjøres nå!

Med én gang! For en slik omstilling vil ta tid.

Og tid begynner det å bli fryktelig lite igjen av.

Det haster!

Neste artikkel

Kjedenes egne varer og lokalmat – et spill på Virkes premisser?