Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vårt felles ansvar

Hvem ser du for deg når du hører om en flyktning?

Sadug Alfeli er medlem av fylkesstyret i AUF Innlandet. Foto: Privat
Sadug Alfeli er medlem av fylkesstyret i AUF Innlandet. Foto: Privat

Du forestiller deg sannsynligvis ikke en etnisk nordmann. Men hvis du var et barn fra andre verdenskrig i USA og spurte foreldrene dine hva en flyktning var, ville de sannsynligvis ha beskrevet noen fra Europa.

Mer enn 40 millioner europeere ble fordrevet av krigen. FNs flyktningbyrå ble opprettet for europeere. Vi glemmer dette. Noen av lederne som uttaler den strengeste retorikken mot flyktninger i dag, kan spore sine røtter tilbake til land som har gjennomgått tragiske flyktningopplevelser og ble hjulpet av det internasjonale samfunnet.

Og så må vi ikke glemme at vi i Norge lever i rikdom, selv under en økonomisk nedgangstid. For vi har sluppet å dele en do med åtti andre personer, og vi har sluppet å se våre barn med skitne hender mot en brødbit. Livredde for morgendagen. Det er ikke noe galt i at en stat har rikdom, men det blir galt når rikdom eier moralene til folket.

For hva har vi som nasjon mistet på veien til rikdom?

Annonse

Flyktninger er mennesker som har flyktet ut på grunn av en konflikt. De trekker seg selv og familiene gjennom krig, og hjelper ofte med å gjenoppbygge landene sine. Dette er egenskaper å beundre. Så hvorfor har ordet flyktning fått slike negative assosiasjoner i vår tid? Hvorfor blir politikere valgt på løfter om å stenge grenser og slå tilbake flyktninger?

I dag er skillet mellom flyktninger og migranter uskarpt og politisert. Flyktninger har blitt tvunget til å flykte fra landet på grunn av forfølgelse, krig eller vold. Migranter har valgt å flytte, hovedsakelig for å forbedre livene sine. Noen ledere bruker bevisst begrepene flyktning og innvandrer om hverandre, og bruker fiendtlig retorikk som pisker opp frykt mot alle utenforstående.

Alle fortjener verdighet og rettferdig behandling, men vi må være tydelige på skillet. I henhold til folkeretten er det ikke en mulighet å hjelpe flyktninger, det er en forpliktelse.

Det er fullt mulig å sikre sterk grensekontroll og rettferdig, human innvandringspolitikk mens vi oppfyller vårt ansvar for å hjelpe flyktninger. Mer enn halvparten av alle flyktninger over hele verden er barn og unge voksne, og fire av fem bor i et land som grenser til konflikten eller krisen de har flyktet fra.

I Norge blir det reaksjoner etter at regjeringen velger å ta inn 50 personer av dem som har levd under ekstremt dårlige kår i Moria-leiren. Det er snakk om en humanitær krise som europeiske politikere har godtatt. En krise hvor det kun er en vannkran som deles på 1300 personer. En krise som fører til at barn ned i ni-årsalderen har mistet håpet.

Jeg gjentar, dette handler ikke bare om økonomisk politikk. Dette handler om et ansvar som regjeringen ikke har ønsket å ta før nå.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bygda som blør