Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Varselklokkene bør ringe i regjeringskvartalet

Når det ikke lenger er lønnsomt å produsere mat, bør varselklokkene ringe!

Henrik Nordtun Gjertsen, bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag. Foto: Norges Bygdeungdomslag
Henrik Nordtun Gjertsen, bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag. Foto: Norges Bygdeungdomslag

Det siste året har bondens allerede pressede økonomi fått et nytt skudd for baugen med en ekstraordinær prisvekst på varer som er nødvendige for å produsere mat.

Gjennom høsten og våren har prisen på kunstgjødsel, drivstoff, kraftfôr, strøm og byggevarer vokst på en måte vi aldri har sett før. Dette har nå ført til at mange spør seg om det vil være lønnsomt å opprettholde full produksjon det neste året.

Prisveksten på disse viktige varene skyldes i stor grad den globale prisveksten på naturgass som videre har ført til høye priser i energimarkedet. Dette gjør selvsagt at det ikke bare er norske bønder som opplever denne prisveksten.

Hele verdens matvareprodusenter kjenner nå på usikkerhet som følger av kostnadsveksten i produksjonen.

Stormakter som Kina og Russland har vist at de tar prisveksten på alvor, og prioritert matsikkerheten til egen befolkning. Kina, som står for 30 prosent av handelen med nitrogen og fosfor har i år stoppa all eksport av næringsstoffene, og Russland har senket kvotene på eksport for å sikre egen tilgang.

Dette begrenser selvsagt og den globale tilgangen, og fører til økte priser. Internasjonalt ser vi altså ut til å gå mot en global matkrise av dimensjoner, uten at medier og styresmakter ser ut til å vie det mye oppmerksomhet

Vi vil i år gjøre svært lurt i å prioritere egen matproduksjon. Den norske bonden ønsker å produsere trygg mat til den norske forbrukeren, men en grunnleggende forutsetning for at enhver næringsutøver skal gjennomføre et arbeid er lønnsomheten i produksjonen.

I altfor mange år har norske politikere sultefôret norske bønder, og nå står vi i en situasjon der bonden lurer på om det vil være lønnsomt å gjødsle jordene til våren. Et valg som vil ha konsekvenser for nasjonal produksjon og selvforsyning.

Samtidig har allerede flere veksthusprodusenter stengt vinterproduksjonen på grunn av økte kostnader. Det er uholdbart i den globale situasjonen vi står i nå. Nå bør varselklokkene ringe i regjeringskvartalet.

Regjeringa og det nye stortingsflertallet har gjort det klart at bondens inntekt skal prioriteres, og skal legge fram en plan for en tidfestet opptrapping av bondens inntekt. Dette er på tide og bra. Det er imidlertid mye som må gjøres allerede i år om vi skal redde norske bønder fra kostnadskrisa som har truffet landbruket.

Det viktigste regjeringa kan gjøre er å kompensere næringa for de økte utgiftene med utbetaling i år, samt å sikre bonden økte inntektsmuligheter i jordbruksoppgjøret til våren. Det er en reell og nødvendig forventning i næringa om at minst ¼ av inntektsgapet skal dekkes inn under årets forhandlinger.

Dette må både sikres i marked gjennom sterkere tollvern og prisuttak, og gjennom økte overføringer. Skal vi sikre at neste generasjon tar over gården må vilkårene for rekruttering bedres nå.

Dette er ikke året vi skal stole på at import skal redde utvalget i matbutikken. Det høres stadig varsku om en kommende global matkrise, og den beste måten vi kan sikre oss mot den er gjennom en satsing på den norske bonden.

I mai skal staten og faglaga i forhandlinger på nytt. Da får vi virkelig se hvor sterkt den nye regjeringas engasjement for et landbruk i hele landet er.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Borch, hvordan er fremtiden?