Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Varmt skolemåltid er mer enn mat

God ernæring gir god fysikk som også bidrar til tryggere mental utvikling.

Heller varmmat: Læreevnen blir bedre med sunne måltider enn med tilfeldige karbohydrater, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Leder i Aftenposten 16. april bruker stor spalteplass på at gratis skolemat til alle er unødvendig. Dette er en utviklingsfiendtlig holdning med bruk av dårlig forstått rapport fra Forskningsrådet m.fl. og uten internasjonalt og historisk perspektiv.

Norske barns prestasjoner i skolen bedømmes som middelmådige i PISA-undersøkelsene. Det ivres for lærerutdannelse og visse skolefag, mens det helt basale i alle barns utvikling og levekår lite beaktes; nemlig kostholdets betydning for læring og sosial trening.

Zlatan Ibrahimović, den legendariske svenske fotballproffen, hadde vanskelig oppvekst som innvandrerbarn med potensial for det som verre var, sa selv på TV, at det var fellesskapet i skolemåltidene som berget hans sosiale tilpassing.

Og hvorfor er svenske barn så imponerende flinke til å redegjøre for synspunkter når de får en mikrofon opp i ansiktet? Det er på grunn av det varme skolemåltid som alle alderstrinn får. Det å dele bord og mat med skolekamerater gir sosial trening og øvelse i å snakke sammen; kunnskaper utveksles og unoter blir gjensidig korrigert.

I Finland hersket nakne nøden under og etter andre verdenskrig med en halv million internflyktninger. Skolebarna måtte få varme skolemåltider, og de har det fremdeles. Deres gode skoleprestasjoner er velkjent.

Annonse

Sverige som samtidig var Europas rikeste land, fant helt enkelt råd til varme skolemåltider og har det fremdeles sammen med et økende antall andre land. Og der er gjerne to retter å velge mellom med tanke på religiøse motforestillinger.

For noen barn betyr også selve maten meget, for ikke alle har det godt hjemme. Dessuten er ofte begge foreldre i arbeid utenfor hjemmet.

Men Norge evner ikke dette, og heri ligger antagelig PISA-undersøkelsenes relevans.

Læreevnen blir bedre med sunne måltider enn med tilfeldige karbohydrater og brus på tom mage, eller slett ingen ting som noen opplever. God ernæring gir god fysikk som også bidrar til tryggere mental utvikling.

Med denne bakgrunn kan man forstå PISA-undersøkelsenes gode resultater i Finland og passe dårlige i Norge som ikke samler skolebarna til fellesskap i varme måltider. Gratis frukt og den gode norske matpakke er ikke nok.

Vil man vite mer om dette? Det er enkelt, men tidkrevende å forske på det åpenbare: Plukk ut 10–12 skoler (alle alderstrinn) og gi halvparten av dem daglige og ordnede varme skolemåltider. La årene gå og se på vanlige parameter for oppførsel og framgang i skolen – og sammenligne med den andre halvparten som ikke fikk. Så får politikken og Civita vite bedre hva de snakker om. Men egentlig er dette unødvendig fordi resultatet ligger klart i dagen – rent empirisk fra Finland og Sverige.

For Senterpartiet og landbruket er varme skolemåltider næringsinteresse i dobbelt betydning. Det må være enkelt å kjøre saken sammen med Arbeiderpartiet som nå setter varme skolemåltider høyt på programmet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Genredigering av storfe