Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vannets verdi

Ingen priser laksen i elva opp mot verdien av vannkraft.

Vannmangel: Fisken som har vært i Skjoma siden isen forsvant, står nå i fare fordi det ikke renner nok vann i elven.  Foto: Mostphotos
Vannmangel: Fisken som har vært i Skjoma siden isen forsvant, står nå i fare fordi det ikke renner nok vann i elven. Foto: Mostphotos

Det antas at isen forlot Skjomdalen i Nordland for ca. 9000 år siden. Nesten like lenge har det vært anadrom fisk i dette vassdraget. Fra slutten av 1800-tallet og frem mot midten av det tyvende århundre var Skjoma og mange av våre norske laksedaler besøkt av den tids turisme; engelskmenn med fiskestang. Engelskmennene er og var kresne, og dro kun til vassdrag som kunne levere fantastisk natur- og fiskeopplevelser. Skjomenvassdraget var på det tidspunktet enestående i så måte.

Sånn er det ikke lenger. Høsten 1969 fikk Statskraft tillatelse til å foreta regulering og utbygging av Skjomenvassdraget for kraft- og produksjonsformål. Mye har skjedd i årene som er gått.

Fisken som har vært i Skjoma siden isen forsvant, står nå i fare fordi det ikke renner nok vann i elven. Det har gjennom flere artikler i Nationen, NRK med flere blitt belyst hvilke utfordringer vassdraget nå står overfor på grunn av vilkårene som ble satt under konsesjonen til Statkraft. Det er for lite vann igjen i elven etter at Statkraft har tatt sitt. Skal det være liv i elven med levende fiskebestander, må det renne mer vann i Skjomdalen, mener forskerne.

Minstevannføring finnes ikke i Skjoma. Det betyr at kraftverket selv styrer hvor mye vann de slipper ut til elven hvor det har rent vann i 9000 år. På spørsmål om hvor mye Statkraft vil kunne tape på å innføre minstevannføring, svarer kraftverksjef Ole Christian Povenius:

“Det varierer veldig avhengig av kraftprisen. Men vi snakker om tap på flere millioner kroner i året”.

Hva skal de som taler biologien, naturen og fiskens sak svare på noe slikt? Disse faktorene er ikke målbare på samme måte. Det er ingen tvil om at Skjoma, laksen og naturmangfoldet har sin egenverdi, men vår påstand er at de også kan gi målbare verdier som er verdt å  ta med i regnestykket når man skal diskutere hva som bør prioriteres og vektes mest; vannkraften, fisken eller begge deler?

Annonse

Alle vannkraftverk, uansett drift, påvirker forholdene for fisk og annet liv i vassdrag. I EU sitt nye klassifiseringssystem regner derfor ikke vannkraft som “grønt”. Vi har i dag mulighet til å løse en del av disse utfordringene.  Arbeidet med å revidere kraftkonsesjonene i vassdragene er avgjørende. Da ved å blant annet øke minstevannføring og gi vann til artene som trenger det.

Men da må man være villig til å se forbi de kortsiktige økonomiske tapene, og se at på sikt vil man få mer kraft, mer natur, levende vassdrag og en grønn industri.

Skjoma er ett av mange vassdrag i Norge som lider under konsesjonsvilkår fra en tid der man ikke tok hensyn til effekten på natur og økologi. Siden den gang har man forsket seg fram til løsninger for hvordan utnyttelse av det fornybare vannet på en bedre måte kan kombineres med naturhensyn.

CEDREN (et samarbeidsprosjekt mellom forskere og kraftselskaper) skrev i 2017 at “med god miljødesign er det mulig å finne løsningen som er gode både for miljøet og kraftproduksjon”.

På samme måte som at vi mennesker bestemte oss for å bruke vannet til kraftproduksjon i Skjomdalen 1969, har vi nå i 2021 sjansen til å gjøre livet levbart for de artene som også er avhengig av ressursen. Vi kan slippe gjennom nok vann til å ha en levende elvedal og levedyktige fiskebestander, samtidig som vi produsere ren energi.

Kanskje det til og med kan komme noen bonuseffekter fra alt det som ikke kan måles i kraftselskapets definisjon av “verdier”? Sånn som mer insekter, biologisk mangfold, økologi og sånn.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det bør ikkje løne seg å sleppe ut CO2