Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Utfordrende tider for ammekuprodusenten

Livdyrselgerne melder om større pågang av produsenter som ønsker å selge besetningen sin en noen gang – og ingen kjøpere.

Bøndene har i lang tid vært fortvila over den økonomiske situasjonen de står i. Inntektene står i ro – eller går ned, mens alle utgifter øker, skriver Erling Gresseth.Foto: Mariann Tvete
Bøndene har i lang tid vært fortvila over den økonomiske situasjonen de står i. Inntektene står i ro – eller går ned, mens alle utgifter øker, skriver Erling Gresseth.Foto: Mariann Tvete

«Jeg har ikke sovet i natt. I dag reiser ammekyrne mine. Jeg håper andre ser mulighet for ei fremtid i verdens beste yrke – som ammekubonde». Dette kunne leses på Facebook en dag denne uka.

Bønder over hele landet kjenner seg igjen. Bøndene har i lang tid vært fortvila over den økonomiske situasjonen de står i. Inntektene står i ro – eller går ned, mens alle utgifter øker. En bonde kan mye og er vant til å stå på, så bønder er attraktiv arbeidskraft. Å få ei inntekt å leve av utenom landbruket er ikke uoppnåelig og føles nok innimellom attraktivt. Men helst vil bonden være i «verden beste yrke».

Nederst på statistikken over inntekt i jordbruket ligger ammekubonden. Norsk storfekjøttproduksjon med basis i ammekua er en bærekraftig produksjon med verdier som det norske samfunnet har sagt at skal verdsettes.

Fra norsk storfekjøttproduksjon får du kjøtt fritt for salmonella og antibiotiskeresistente bakterier, produsert på norske ressurser. På kjøpet får du oppleve dyr på beite, et åpent kulturlandskap, karbonbinding og levende bygder.

Dyra beiter i utmarka eller i andre områder som ikke er egnet til annet en beite. Kalven går med mora,- og når de «flytter» for seg selv er kraftfôrandelen minimal sett opp mot sammenlignbare produksjoner.

Tyr har i mer enn 20 år avlet for økt grovfôropptak og grovfôrutnyttelse, og dette gjør at når dieperioden er over, vokser dyra godt på norsk gras og grovfôr. Beiting bidrar til økt karbonbinding og økt albedo, og ikke minst åpne kulturlandskap. Ammekua er dessuten distriktskua, og alternativet for mange når melkekua flytter ut. Dessuten; i norsk husdyrhold behandler vi bare syke dyr – ingen dyr får medisiner forebyggende.

Bonden som skrev at han ikke hadde sovet om natta, skal ikke lengre ta imot en nyfødt kalv, sørge for at den får i seg nok melk, og at bindingen til mor går knirkefritt. Han skal ikke lengre ta seg av kyr som trenger litt ekstra stell etter kalving, han skal ikke se over gjerder og legge til rette for en god overgang mellom fjøs og beite.

Annonse

Kyr skal ikke raute av glede når de hører lyden av bjellene. Det blir ingen turer for å «se etter dyra». Ingen fjøs skal vaskes klart, ingen tung oppgave med å skille ku og kalv, velge ut dyr til slakt eller for den saks skyld sykebehandling. Lyset slukkes, fjøsdøra lukkes for siste gang.

Lyden av dyr og bjeller blir bare et minne. Ganske fort starter forfallet, beitene gror igjen, jorda leies ut – til slutt flytter kanskje bonden fra gården. Det blir et feriested, med fjerne minner om det som var. Dette er ikke et eventyr, dette er virkeligheten i Distrikts-Norge.

Livdyrselgerne melder om større pågang av produsenter som ønsker å selge besetningen sin en noen gang – og ingen kjøpere. Dette er besetninger på 20–30 ammekyr. Skal denne utviklingen stoppes så mener Tyr at økonomien i landbruket generelt og ammekuproduksjonen spesielt må styrkes, vesentlig!

1. Ammekua er bærekraftig og klimavennlig ved at norske ressurser nyttes. 97 prosent av fôret i norsk ammekuproduksjon er basert på norske råvarer.

2. Det er underskudd på storfekjøtt i Norge. Sjølvforsyningsgraden på storfekjøtt er 85 prosent. Eneste kjøttslag det er underdekning på over tid.

3. Ammekuprodusentene er blant de dårligst betalte i landbruket om sammenligner med andre husdyrproduksjoner.

Vi i Tyr mener at ammekuproduksjon er viktig for å opprettholde målet om landbruk over hele landet. Vi forventer at både de erfarne og nye Stortingspolitikerne merker seg dette og handler der etter. Lykke til!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dyr som vanskjøttes