Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uten lokal forvaltning trenger vi ikke lokalpolitikere!

Vi kunne overført flere oppgaver til større kommuner i distriktene.

Ordførerkandidat for Høyre i Lesja, Hanne Alstrup Velure. Foto: Siri Juell Rasmussen

I medieoppslag 3. august sier statsminister Erna Solberg at hun er lei av at statlige organer detaljstyrer kommunene og ber dem si mer «ja». Nå lover hun å vektlegge lokalpolitikernes syn sterkere i klagesaker.

Det er musikk i mine ører. Lokal råderett – altså retten til å bestemme mer over egen utvikling lokalt, er hele grunnen for at jeg valgte å gå inni politikken i 2007. Dersom man lokalt ikke har noe å skulle sagt, trenger vi i realiteten ikke lokalpolitikere i det hele tatt.

I 2016 ble lokaldemokratiet – folkestyret – grunnlovsfestet. Det kan synes som det med jevne mellomrom må strammes kraftig opp fra politisk ledelses side for at ikke den statlige overstyringen på nytt skal ta overhånd.

Det er flott som statsministeren nevner at den borgerlige regjeringen allerede har økt ja-prosenten i klagesaksbehandlingen sammenlignet med den rødgrønne regjeringen. Kommunene fikk helt eller delvis medhold i 42 prosent av de 281 klagesakene som ble behandlet av den rødgrønne regjeringen i perioden 2005–2013. Under Solberg-regjeringen i perioden 2013-2019, har kommunene fått medhold i 81 prosent av de 142 sakene som har havnet på kommunaldepartementets bord.

Vi kunne med fordel overført flere oppgaver til større kommuner i distriktene.

Antall innsigelsessaker som går til departementet har gått merkbart ned. At kommunene oftere får medhold har nemlig hatt en «oppdragende» effekt på statlig embetsverk og man jobber hardere for å finne løsninger før saken ender i kommunaldepartementet. Det er en villet politikk og bidrar selvsagt til avbyråkratisering.

Annonse

At det er det sektorovergripende Kommunal- og moderniseringsdepartementet som nå behandler innsigelsessaker, fremfor som under rødgrønn regjering, Miljøverndepartementet med ensidig fokus og kompetanse på miljøvern, er et av de viktigste grepene borgerlig regjering har gjort for å motvirke at sektorinteresser styrer alt i forvaltningen.

Vi har fortsatt utfordringer med at systemet ikke er endret tilsvarende hos fylkesmennene – her er det stadig miljøvernavdelingen som behandler plansaker. Det er derfor viktig at Erna Solberg enda en gang sender et tydelig signal til fylkesmennene og andre statlige organer om at det skal sterke nasjonale interesser til for å gripe inn overfor lokaldemokratiet, og at vi må vektlegge lokaldemokratiets egenverdi.

For å få en mer strømlineformet forvaltning som ivaretar helheten fremfor sektorinteresser er det nødvendig å endre organiseringen av systemet regional stat og forvaltning. Ideelt sett fra et Høyre-ståsted trenger vi bare to forvaltningsnivåer, og ikke den kostbare fylkeskommunen.

Vi kunne med fordel overført flere oppgaver til større kommuner i distriktene og resten til en regional stat som også måtte inneha avdeling og kompetanse på nærings- og samfunnsutvikling og føringer fra næringsdepartementet, noe fylkesmennene ikke har i dag.

Kanskje vi på nytt burde se på forsøket med «Enhetsfylket» som pågikk i Møre og Romsdal 2004–08 der oppgavene til fylkesmann og fylkeskommune var slått sammen, og om det er noe å lære eller videreføre av dette.

Så er det helt nødvendig at man har stå-på-mennesker i lokalpolitikken, folk som tar kampen for den lokale utviklingen – ikke bare når det er valgkamp hvert annet år, men kontinuerlig har lokal utvikling for øye, og ikke gir seg overfor statlige myndigheter hvis man mener man får urimelige innsigelser eller innsigelsesvarsler.

Dersom ikke lokalpolitikerne er tydelige og målbevisste og vet å stå opp for sine saker, er det lite hjelp i å rigge en forvaltning som ivaretar de lokale beslutninger mer enn noen gang i nyere tid.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tæringslivets Hovedorganisasjon og andre beskyttere av tæringslivet