Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uten god dyrehelse - ingen matsikkerhet

God dyrehelse blir ofte glemt når det gjelder å sikre nok og riktig mat til verdens befolkning. Men det er faktisk avgjørende.

Store utslipp: Etiopiske kyr melker seks ganger mindre enn norske. Foto: Julie Lunde Lillesæter

I Norge bør vi arbeide mer aktivt for å bedre dyrehelsen både hjemme og i andre land. Slik kan vi bidra til økt matsikkerhet og mer bærekraftig matproduksjon.

Begrepene matsikkerhet og mattrygghet brukes ofte om hverandre, men de betyr ikke det samme. Matsikkerhet er å ha tilgang til nok trygg mat. Det handler om hvor mye mat som er tilgjengelig, og i hvilken grad mennesker har tilgang til den. I begrepet matsikkerhet ligger det en forventning om at maten også er trygg å spise. Mattrygghet er altså et element i matsikkerhet.

God dyrehelse er viktig både for matsikkerheten og for mattryggheten, og gir bedre dyrevelferd. Friske dyr produserer både mer og tryggere mat. Matproduksjonen blir mer klimavennlig og mer bærekraftig om vi reduserer antall syke husdyr.

Som medlem av FN er Norge forpliktet til å arbeide for å nå bærekraftsmålene vedtatt av FN. Målene utgjør en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Herunder å utrydde sult, sikre matsikkerhet og bedre ernæring, samt å fremme bærekraftig landbruk. Dette er ambisiøst, for ifølge FN skal verden fø 11 milliarder mennesker i 2100.

Syke dyr kan sammenlignes med biler som går på tomgang; energiforbruket fortsetter, men til liten nytte.

For å utrydde sult og oppnå matsikkerhet trenger vi en effektiv og bærekraftig matproduksjon. Det vil si at vi må lage mer mat med mindre ressurser, og med metoder som bevarer og ikke ødelegger vårt felles miljø. Friske dyr vokser bedre, gir mer melk, egg og kjøtt, er mer fruktbare og har lavere dødelighet. Syke dyr kan sammenlignes med biler som går på tomgang; energiforbruket fortsetter, men til liten nytte.

Sykdom belaster både dyr og miljø, derfor er arbeidet for bedre dyrehelse nasjonalt så vel som internasjonalt noe vi bør prioritere høyt når Norge intensiverer sin innsats for å nå FNs bærekraftsmål.

Annonse

I Norge er vi kommet langt med arbeidet for god dyrehelse og dyrevelferd. Godt avlsarbeid, ny kunnskap om fôring og drift, og kunnskapsbasert sykdomsbekjempelse med vekt på forebygging har gitt friskere dyr og en mer effektiv matproduksjon. Utryddelsen av tuberkulose og brucellose hos norske husdyr for mer enn femti år siden, og av bovin virusdiaré i 2007, er viktige eksempler på vellykket bekjempelse av alvorlige dyresykdommer som tidligere ga store produksjonstap.

I 2018 produserte Norge 1,3 millioner tonn oppdrettsfisk så og si uten bruk av antibiotika. Dette er mulig mye takket være utvikling av vaksiner mot sykdommer hos fisk.

I dag produserer en gjennomsnittlig melkeku i Norge nesten 30 prosent mer melk enn for 30 år siden. Samtidig er antallet melkekyr redusert med over 100.000 dyr. Vi produserer altså mer melk med færre dyr. Likevel er det mer å hente. Forekomsten av jurbetennelse hos ku er redusert, men er fortsatt en av de viktigste årsakene til tap i melkeproduksjonen. Bekjempelse av denne og andre sykdommer hos dyr i Norge må fortsette hvis vi ønsker en bærekraftig matproduksjon og en god nasjonal matsikkerhet.

Men det hjelper ikke å ha nok mat hvis man blir syk av å spise den. Friske dyr gir ikke bare mer mat, de gir også tryggere mat. Overvåkning og bekjempelse av for eksempel salmonella hos produksjonsdyr og campylobacter hos kylling, gjør maten vår tryggere og beskytter folkehelsen i Norge. Situasjonen er ikke like gunstig i en del andre land.

Potensialet for forbedring av dyrehelse og matsikkerhet er enda større i andre deler av verden. Mens en gjennomsnittlig norsk melkeku produserer 25 liter melk i døgnet, produserer en gjennomsnittlig etiopisk melkeku 4 liter melk i døgnet. Dette skyldes ikke bare raseforskjeller og fôring. Alvorlige smittsomme sykdommer som storfetuberkulose, brucellose og munn- og klauvsjuke er utbredt i Etiopia. Nye, bedre og billigere vaksiner til dyr i utviklingsland kan være et viktig bidrag til verdens matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon. Det samme gjelder god diagnostikk og godt smittevern som grunnlag for faglig velfundert terapi og sykdomsforebygging.

På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet skal i disse dager tre medarbeidere fra Veterinærinstituttet vurdere dyrehelsesituasjonen i Mongolia sammen med kolleger fra landet. Mongolia har om lag like stor befolkning som Norge, men flere ganger så mange produksjonsdyr. Klarer de å bedre dyrehelsa, vil færre, friskere og mer produktive dyr raskt redusere klimautslippene, mens dyrevelferden, mattryggheten og matsikkerheten bedres. Samtidig gir besøket oss anledning til å styrke vår kunnskap om alvorlige dyresykdommer vi heldigvis er fri for i Norge i dag. Dette er viktig for vår nasjonale beredskap.

Trygg mat og sikker matforsyning henger tett sammen. Friske dyr gir bedre mattrygghet, noe som er av stor betydning for folkehelsa. Vi må derfor fortsette med å vedlikeholde og forbedre dyrehelsen og dyrevelferden i Norge, men Norge har også ansvar for, og interesse av, å bidra til bedre dyrehelse utenfor våre grenser.

Det er gledelig at Solbergregjeringen har satt søkelys på å bekjempe sult og fattigdom i handlingsplanen fem departementer offentliggjorde før helga, og at bistandsminister Dag Inge Ulstein da varslet et nytt program «Landbruk for utvikling». Arbeidet for å bedre dyrehelsen nasjonalt så vel som internasjonalt bør prioriteres høyt i Norges satsing for å nå FNs bærekraftsmål.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Svart løgn, Siri Martinsen