Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Utdannelsessentralisering rammer distriktene

Nå blir høyskolenes nærhet erstattet av universitetenes internasjonalisering og sentraliseringsondet.

Høyskolene landet rundt har i mange år sørget for kvalifisert arbeidskraft i distriktene. Foto: Giovannia Gagliardi / Mostphotos

Distriktshøyskolene i Norge kom på slutten av 1960-tallet. Et fullstendig enig storting vedtok opprettelsen av denne nyvinningen. De skulle bygge opp utviklingskompetanse for kommuner og fylker. Det var enn vellykket reform. Men nå er de borte.

Andre høyere utdanninger fantes i regionene allerede. Profesjonshøyskolenes yrkesutdanninger har en lang historie. De har spilt en viktig rolle i utviklingen av samfunnet vårt, særlig utenfor de store byene; for næringsliv og forvaltning, for skole og helsestell, for kommunene og desentralisert statlig forvaltning.

Nå blir høyskolenes nærhet erstattet av universitetenes internasjonalisering og sentraliseringsondet. Mot slutten av 1980-tallet hadde Norge rundt 200 høyskoler, et flertall av dem hadde mindre enn 400 studenter. Så slo sentraliseringen til. Hernes-utvalgets innstilling fra 1988 la grunnlaget for Høyskolereformen i 1994, da 98 statlige høyskoler ble slått sammen til 26. Så slo internasjonaliseringen til i forlengelsen.

Annonse

Ved revisjonen av Universitets- og høyskoleloven i 2002 ble det besluttet at høyskoler kan søke om opprykk til universitet. Overgangen til universitet betyr større vektlegging av internasjonalt akseptert forskning og publisering, dette har konsekvenser også for undervisningen. Kortere, yrkesrettede utdanninger får mindre oppmerksomhet, forskning fortrenger erfaringskompetanse som basis for undervisningen.

I 2015 kom stortingsmeldingen om strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren. Her varslet Solberg-regjeringen at flere av de statlige høgskolene ville bli slått sammen med et av breddeuniversitetene, som i Bergen. Trondheim og Tromsø. Andre statlige høyskoler ville bli slått sammen med hverandre. Det ble de og regjeringen brukte økonomiske insentiver for at dette kunne skje.

Regjeringen på sin side viste til at etablering av høyskolene på universitetsnivå var et av våre viktigste virkemidler for å sikre næringslivet i distriktene høy kompetanse. Problemet er at vi trenger lærere, sykepleiere, barnehagelærere, ingeniører og andre profesjoner med høy kompetanse ute i de mange kommunene og i regionene. Problemet er politisk skapt.

Bare Senterpartiets representanter uttrykte bekymring over at vi var i ferd med å avvikle høyskolene som distriktspolitisk virkemiddel.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kampen om Nordkapp fortsetter!