Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ut av tåka – seks forslag til norsk reiselivsnæring

Reiselivsnæringen må bli grønnere, og det kjapt.

Reiselivs-Norge må komme seg ut av tåka, mener Trygve Sunde Kolderup. Foto: Trygve Sunde Kolderup

Innlegg om Reiselivs-Norges utfordringer er en gjenganger hver sommer. I Nationen har Sigurd Rønningen gått til frontalangrep på næringen og i en kronikk forsøkte Nils Henrik Geitle fra De historiske hoteller i forrige uke å nyansere bildet.

I stedet for å krangle om nyanser, må næringen bli enige om effektive, gjennomførbare tiltak. For reiselivsnæringen må bli grønnere, og det kjapt. Her er seks forslag det burde være mulig å enes om umiddelbart:

1) Innovasjon Norges årlige nøkkeltallsrapportering må inkluderer tall på for hvor stort klimaavtrykk hver turist har sluppet ut pr. krone vedkommende har lagt igjen i Norge. En slik rapportering vil vise at klimaavtrykket er ulikt for ulike nisjer og markeder, og den vil kunne gi en pekepinn på hvilke markeder som bidrar til mest verdiskapning i Norge målt mot klimaavtrykket. Næringsdepartementet kan deretter gi føringer i sitt oppdragsbrev til Innovasjon Norge, for eksempel at markedsføringsmidlene må brukes der hvor klimaavtrykket er lavest i forhold til verdiskapningen.

2) Det er mange eksempler på at turistskatter funker og det er få eksempler på at turistene velger andre reisemål som følge av en sånn avgift. Men i stedet for å ta avgiften inn med knøttsmå ekstrabeløp på hotelldøgn og opplevelser, kan man, tillegg til å avgiftsbelegge de som kommer med cruise, se på en løsning der utenlandske biler, bobiler og norske leiebiler betaler en avgift når de kjører inn i Norge.

Klimatiltak er i dag nær fraværende i Innovasjon Norges sertifiseringsordning ”Merket for bærekraftig reiseliv”.

Annonse

En avgift (250 kroner?) på transport ødelegger ikke for hotell- og opplevelsesnæringen, og samtidig kan det å ta avgift på privatbiler få flere turister til å velge offentlig kommunikasjon. Det er også mulig å innføre avgiften kun i høysesong, som et virkemiddel for spre trafikken og få gjester til komme på besøk andre deler av året. Bilbruk i Norge er allerede dyrt, så det å la turister være med på å betale en ekstraavgift bør være noe alle kan akseptere. Inntektene må brukes til fellesgodefinansiering på populære norske reiselivsdestinasjoner.

3) Det er uholdbart at internasjonale avtaler gjør at flyselskapene ikke betaler kostnaden for sine utslipp. Norsk reiseliv må stå samlet bak et krav om å øke flyavgiftene. Avgifter vil være med på å redusere veksten i flytrafikken, men den må samtidig anerkjenne at geografien gjør at mange i Norge er avhengig av fly.

Kortbanenettet og ruter der annen, offentlig kommunikasjon ikke er et reelt alternativ, må derfor spares. Inntektene fra avgiften må øremerkes til utviklingstiltak som reduserer utslippene fra flyindustrien og til å utvikle attraktive alternativer til flytrafikk.

4) Klimatiltak er i dag nær fraværende i Innovasjon Norges sertifiseringsordning ”Merket for bærekraftig reiseliv”. Fremover må dette inkluderes og et av kriteriene må være at destinasjonene har en forpliktende strategi for å nå gjester med lavest miljøavtrykk og en strategi for å få de til å være lengst mulig på destinasjonen.

5) Innovasjon Norges reiselivssatsning må i større grad vris fra markedsføring til produktutvikling. Innovasjon Norge må bruker mer ressurser på utviklingstiltak, besøksforvaltning og bidra til produktutvikling.

I arbeidet med sertifiseringsordningen Nasjonale turiststier, besøkte jeg Mt Snowdon i Wales, et av verdens mest besøkte turmål. Der var de tydelige på at det var bedre å investere i turmålet for å gjøre folk fornøyd, framfor å bruke penger på markedsføring. Fornøyde gjester, og ikke markedsføring, var det som tiltrakk seg flere (riktige) gjester – med riktige forventninger til reisemålet.

6) Innovasjon Norge må endrer innretningen på den årlige Reiselivsprisen. I dag går prisen til en aktør som kan dokumentere reiselivssuksess. Fremover bør prisen gå til den reiselivsaktøren som kan vise til det beste arbeidet og resultatene knyttet til miljø og bærekraft. Reiselivsprisen er attraktiv og premiepotten er stor (250.000 kroner og gratis deltagelse på Reiselivs-Norges viktigste møteplass).

Prisen bør brukes til å løfte fram de gode bærekraftseksemplene, være en attraktiv gulrot for godt miljøarbeid og vinnere og finalister kan inspirere resten av bransjen til å gå i en grønnere retning.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Økte forskjeller skyldes politikk