Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Usikker klimagevinst av granplanting i vest

En sammenligning av plantet granskog og naturlig bjørkeskog på Vestlandet viser at spørsmålet om hvorvidt treprodukter erstatter mer CO2-intensive produkter er avgjørende for den samlede klimaeffekten.

I prosjektet «Virkningen av økt granplanting i skog på Vestlandet» har forskere sammenlignet klimaeffekten av plantet granskog og naturlig bjørkeskog på Vestlandet. Illustrasjonsfoto: Mariann Tvete
I prosjektet «Virkningen av økt granplanting i skog på Vestlandet» har forskere sammenlignet klimaeffekten av plantet granskog og naturlig bjørkeskog på Vestlandet. Illustrasjonsfoto: Mariann Tvete

Forvaltning av skog er et viktig tema i klimaarbeidet, og i Norge har planting av skog på nye arealer blitt lansert som et viktig klimatiltak av Miljødirektoratet.

I prosjektet «Virkningen av økt granplanting i skog på Vestlandet» har forskere fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (prosjektledelse), Universitetet i Oslo, Universitetet i København, og Vestlandsforsking sammenlignet klimaeffekten av plantet granskog og naturlig bjørkeskog på Vestlandet.

Prosjektet har analysert karbonlagring i jord, skog og treprodukter; albedo effekten (refleksjon av sollys fra jordoverflaten); utslipp av CO2 fra hogst og foredling til ulike treprodukter; og den teoretiske gevinsten ved at treprodukter erstatter mer CO2-intensive produkter. Eksempel på det siste er effekten av at limtre erstatter bærende stålkonstruksjoner i husbygging.

I en artikkel nylig publisert i tidsskriftet «Journal of Cleaner Production» presenteres resultatene fra den delen av prosjektet som tar for seg klimabidraget fra treprodukter som erstatter mer CO2-intensive produkter. Følgende produkter og erstatninger er vurdert:

*Sponplater av gran som erstatter isolasjonsbord av polyuretan-skum

*Krysslaminerte limtrebjelker av gran som erstatter stålbjelker

Annonse

*Kryssfiner i bjørk som erstatter gipsplater

Utvalget av treprodukter og produkter disse kan erstatte ble gjort ut fra hva som er ansett å være mest realistisk i dagens byggemarked.

Klimaeffekten ble vurdert på følgende måte: Klimagassutslipp fra hogst og produksjon av treproduktet, minus sparte klimagassutslipp ved at treproduktet erstatter et annet produkt, og til sist effekten av å lagre karbon i det samme treproduktet.

I vurderingen inngikk dermed også beregning av klimagassutslippene fra produksjon av de aktuelle produktene som ble erstattet. Resultatene ble presentert per kilogram produkt.

Analysen viste at det avgjørende var valg av produkt som ble erstattet, ikke valg av treslag. Klimaeffekten av skog er dermed avhengig av at treproduktene faktisk erstatter mer CO2-intensive alternative produkter.

Hvis dette ikke skjer, for eksempel at tømmer fra granskog som er plantet ut fra klimahensyn går til å bygge nye fritidsboliger og ikke blir brukt til å erstatte stål eller andre og mer CO2-intensive produkter, kan en stor del av klimagevinsten forsvinne. Da kan også forskjellen i samlet klimagevinst mellom plantet gran og naturlig bjørkeskog på Vestlandet også forsvinne.

Det er viktig å ta med seg at denne analysen ikke tar hensyn til forskjeller i volumet av trær som står i skogen, CO2-utslipp fra skogarealene etter hogst, forskjeller mellom bestander av bjørk og gran i langtidslagring av karbon i skogen eller endringer i tilbakestråling av sollys til atmosfæren (albedo-effekten).

Neste artikkel

Erna Solbergs utrettelige kamp