Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uriktighet og ansvarsfraskrivelse fra Mattilsynet

Mattilsynet spiller på smittefrykt og bruk av store tall ut av kontekst.

Smittefare: Mattilsynet har gjennom sin portforbud-strategi, forsøkt å få folk til å tro at de utsetter fuglene for smitte ved å ha dem utendørs, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Smittefare: Mattilsynet har gjennom sin portforbud-strategi, forsøkt å få folk til å tro at de utsetter fuglene for smitte ved å ha dem utendørs, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

Mattilsynets Anne Marie Jahr kommer i innlegget "Fakta om utbrudd av fugleinfluensa" (Nationen 05.10), med en rekke påstander som ikke bør stå uimotsagt.

Mattilsynet viser til at årets utbrudd av fugleinfluensa har ført til at "flere millioner både tamme og ville fugler har dødd eller blitt avlivet".

Mattilsynet, og tilsvarende organer i Europa, har en strategi om full nedslakting av en besetning ved første påvisning av fugleinfluensa. Denne strategien innebærer sant nok at millioner av fugler må bøte med livet. Like fullt er selve strategien med nedslaktning et symptom på en fjørfenæring helt ute av takt med naturlig adferd og immunitetsbygging hos dyra.

Smittetrykket blir høyt med store besetninger, noe som er grunnen til at slike sykdommer oppstår i store lukkede anlegg. Jahr viser til Nærbøparken som eksempel på smitte til tamfugler i Norge, uten å nevne den spesielle situasjonen der, med tamfugler og villfugler som lever sammen.

Mattilsynet har gjennom sin portforbud-strategi, forsøkt å få folk til å tro at de utsetter fuglene for smitte ved å ha dem utendørs. Jahr unnlater derfor å nevne at de aller fleste tilfellene der "millioner av fjærfe har dødd", har vært i innendørs lukka besetninger. Hvordan kan det ha seg at lukkede besetninger med alle de smitteverntiltak som følger med slike driftsformer, likevel står for de aller fleste tilfellene?

Jahr fraskriver seg ansvar for at 7500 tamme fasaner og rapphøns ble satt ut i "høyrisikosonen" før portforbudet ble opphevet, ved å hevde at det ikke var Mattilsynets beslutning. Det stemmer, men Mattilsynet har en generell myndighet i Matloven § 19 og i dyrehelseforskriften § 27, som sier at Mattilsynet kan gjennomføre de tiltak som de finner nødvendig for å forebygge alvorlige smittsomme dyresykdommer.

Mattilsynet har med andre ord hjemmel til å hindre utsetting av oppdrettsfugler og stoppe tidligjakt på gås, men valgte å ikke gjøre det. Jahr hevder at tidligjakta handler om "skadefelling". Det er feil. Dette er jakt som er forskriftsfestet for de kommuner som har forvaltningsplan for gjess.

Det er tydelig at Mattilsynet prøver å vri seg unna sitt ansvar når det gjelder saker som de ikke ønsker å legge seg bort i, men bruker sin makt på en utilbørlig måte når det "bare" rammer dyrevelferden, eller små aktører i markedet. Det gjenstår å se hva som blir følgene av Mattilsynets evaluering av tiltak og strategi ved utbrudd av fugleinfluensa. Mattilsynet har en vei å gå når det gjelder å rette opp i tillitsbrudd. Deres handlingsmåte ovenfor bønder med utegående høns, hjelper ikke i så måte.

Mattilsynet spiller på smittefrykt og bruk av store tall ut av kontekst. Det er en velkjent strategi for å lamme folks evne til å tenke selv, og uten kritikk følge myndighetenes råd og vedtak.

Debatten om portforbud viser at landbruk og dyrehold også kan ses i en større helhet hvor dyras plass i et fungerende økosystem kan gjøres relevant. Dette opplever vi at Mattilsynet ikke tar høyde for, eller ønsker å komme oss i møte på. Vi ønsker et fornyet fokus på driftsformer som ivaretar dyras helse og velferd på en best mulig måte. Slik blir dyra i stand til å takle virus og bakterier som finnes i naturen, og som alltid har vært rundt oss i ulike former.

Neste artikkel

Viderefører portforbud i Rogaland