Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Upasteurisert melk

Kravet til celletall ved omsetning av rå melk kan bli så høyt at ingen i praksis vil klare å oppfylle det, skriver Hans Arild Grøndahl.

Rett fra juret: Artikkelforfatter Hans Arild Grøndahl mener kvalitetskravene for salg av upasteurisert melk er for strenge. Foto: Siri Juell Rasmussen

Som melkeprodusent blir jeg stadig oftere kontaktet av forbrukere som ønsker å kjøpe rå melk (ikke pasteurisert) og ikke-homogenisert melk. Årsakene varierer, men mange har en bestemt oppfatning av at pasteurisering og homogenisering ikke er gunstig for helsen. Flere av dem jeg snakker med får betydelige plager når de drikker melk kjøpt i butikk, men tåler godt rå melk som ikke er homogenisert.

I dag er det forbudt å selge rå melk direkte til forbrukerne med unntak for tilfeldig salg. Økende press fra forbrukere førte til at våre politikere for noen år siden ba Mattilsynet om å endre de nasjonale reglene for salg av rå melk. Nylig sendte derfor Mattilsynet ut på høring et forslag til nasjonale regler for omsetning av rå melk og rå fløte til konsum.

For omsetning av rå melk foreslår Mattilsynet svært strenge krav til celletallet i melka. Så strengt er kravet til celletall at jeg tviler på om noen i det hele tatt vil klare å oppfylle kravet. Men kanskje er det hensikten. Tine kan trolig raskt gi svar på om det finnes melkekubesetninger som de siste to årene har oppfylt kravet fra Mattilsynet om et celletall under 100 000 celler/ml som et glidende geometrisk gjennomsnitt på tre måneder.

I tillegg undrer jeg på hvorfor det i forslaget ikke stilles krav til celletall i geitemelk.

Annonse

Høyt celletall sees ved bakterienfeksjon i juret, men påvirkes også av andre forhold. Celletallet viser blant annet en årviss sesongvariasjon som kravet fra Mattilsynet ikke tar hensyn til. Mattilsynets krav er også mye strengere enn kravet i Danmark hvor celletallet må være under 400 000 celler/ml for omsetning av rå melk. I USA er grensen for førsteklasses melk levert til meieri 750 000 celler/ml, og det gis kvalitetstillegg når melka inneholder under 350 000 celler/ml. I EU er grensen for celletall i tankmelka levert til meieri satt til 400 000 celler/ml.

Mattilsynets krav er mye strengere enn kravet i Danmark.

Helsetjenesten for storfe skriver i Buskap nr. 2, 2013 at det er "stort behov for sintidsterapi." Helsetjenesten anbefaler at kyr med over 100 000 celler/ml ved avsining prøvetas og at samtlige kjertler behandles med langtidsvirkende antibiotika selv om bakterier kun er påvist i én kjertel.

Helsetjenesten skriver videre at mange store besetninger med melkerobot har høyt celletall, og at mer sintidsbehandling er spesielt viktig i disse besetningene. På denne bakgrunn vil Mattilsynets strenge krav til celletall i upasteurisert melk høyst sannsynlig føre til økt bruk av antibiotika for å holde celletallet nede. Det vil jeg tro er en svært uønsket bieffekt av det strenge celletallskravet.

Mens bakterier tidligere stort sett var uønsket, er det nå stor oppmerksomhet på den positive betydningen som bakteriefloraen har for vår helse. Kanskje kan en viss bakterieflora i melken være helsebringende. Ved keisersnitt har eksempelvis flere sykehus nå begynt å sveipe en Q-tip inn i mors skjede for så å ta den inn i munnen til det nyfødte barnet. Hensikten er at keisersnittbarna skal få den samme startpakken med bakterier som vaginalforløste barn, som blir eksponert for voldsomt mange bakterier under fødselen fra morens vagina og avføring.

Kravet om at rå melk skal merkes med advarsel om helsefare syns jeg er uproblematisk. Jeg tror ikke de forbrukerne som ønsker å kjøpe rå melk lar seg skremme av en slik påskrift, og jeg tror vel heller at kreativ merking kan bidra til økt oppmerksomhet og omsetning.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

EU-bøndene fryktar karbonlekkasje