Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Unødvendig forsøk på å skape splid

Det svært uheldig at det forsøkes å skape et motsetningsforhold mellom hensynet til landbruk og matproduksjon, og hensynet til forvaltningen av villreinstammen.

Konflikt? Fjellbygdlandbruket i Norge er i veldig mange tilfeller et mangesysleri hvor gardens samlede ressurser, inklusiv bruk av utmark, bidrar til verdiskaping, skriver Aslak Snarteland. Foto: Paul Kleiven / NTB
Konflikt? Fjellbygdlandbruket i Norge er i veldig mange tilfeller et mangesysleri hvor gardens samlede ressurser, inklusiv bruk av utmark, bidrar til verdiskaping, skriver Aslak Snarteland. Foto: Paul Kleiven / NTB

I Nationen den 19. juni uttrykker daglig leder ved Hardangervidda Nasjonalparksenter, Per Lykke, stor bekymring for situasjonen for villreinen på Hardangervidda. Bakgrunnen for hans bekymring er at det er konstatert funn av CWD (skrantesyke) hos rein på Hardangervidda, og myndighetenes forslag om en sterk nedskyting av villreinstammen for å få bukt med smitten. Vestfold og Telemark Bondelag er også bekymret for situasjonen for villreinen etter funnet av skrantesyke, og for følgene dette kan få for villreinstammen på Hardangervidda.

Annonse

I sitt innlegg konkluderer Per Lykke med at en forutsetning for å ta vare på villreinstammen på Hardangervidda, er at stammen får prioritet foran landbruk og sau. Vestfold og Telemark Bondelag mener det er en uriktig konklusjon. Videre er det svært uheldig at det forsøkes å skape et motsetningsforhold mellom hensynet til landbruk og matproduksjon, og hensynet til forvaltningen av villreinstammen.

Fjellbygdlandbruket i Norge er i veldig mange tilfeller et mangesysleri hvor gardens samlede ressurser, inklusiv bruk av utmark, bidrar til verdiskaping. Bruk av utmarka til matproduksjon ved husdyrs beiting er en del av dette mangesysleriet. Likeledes utnytting av utmarka til for eksempel jakt og fiske. Vestfold og Telemark Bondelag mener dette er en klok og bærekraftig forvaltning av landets ressurser.

Verdens potensial for framtidige matproduksjon kan på grunn av endringer i klimaet bli utfordret på en kraftfull måte. Områder som i dag nyttes til matproduksjon kan dessverre vise seg mindre egnet, eller uegnet til dette formålet i framtida. Én årsak til en slik utvikling kan være et varmere og tørrere klima. Med det som bakgrunn mener Vestfold og Telemark Bondelag at landets samlede ressurser til matproduksjon må utnyttes til slik produksjon og holdes i hevd for framtidig bruk. Bruk av utmarka til beitende husdyr er en sentral del av en slik forvaltning.

Per Lykke hevder i sitt innlegg at saltsteinene utplassert til sau «kan være den største smittekilde reinsdyrene imellom». I den forbindelse er det grunn til å minne om at villreinen er et flokkdyr med mange kontaktpunkter dyr imellom utenom saltsteinene. Overføring av smitte kan for eksempel skje ved at dyr slikker hverandre og ved at beiteområdene er felles for store flokker av dyr. Vestfold og Telemark Bondelag legger for øvrig til grunn de veterinærfaglige råd som er gitt for bruk av saltslikkestein til sau på Hardangervidda.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Når skamvettet manglar!