Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Underlig konklusjon fra Lotteritilsynet

Vi etterlyser effektive tiltak fra norske myndigheter som faktisk er med på å bekjempe omfanget av problemspill.

Alvor: Som samfunn må vi ta problemspill på alvor, skriver generalsekretæren i Norsk Bransjeforening for Onlinespill. Foto: Mostphotos
Alvor: Som samfunn må vi ta problemspill på alvor, skriver generalsekretæren i Norsk Bransjeforening for Onlinespill. Foto: Mostphotos

Lotteri- og stiftelsestilsynet publiserte nylig en artikkel om det svenske spillmarkedet som først og fremst viser at det er langt fra Førde til Sverige. Artikkelforfatter skriver at det er bekymringsfullt at stadig flere svenske spillere må stenge seg ute fra spillmarkedet. Dette er ikke bekymringsfullt. Det er svært positivt.

Under overskriften «Svenskar må oftare stenge seg ute frå pengespel enn nordmenn», går tilsynets seniorrådgiver Liv Røthe til et indirekte angrep på den svenske suksessen «Spelpaus». Dette er en nettside hvor svenske spillere kan stoppe eller pause seg selv fra sports- og underholdningsspill som har lisens.

Lotteritilsynet viser til at 38.000 svensker har valgt å benytte «Spelpaus». Dette er nær en dobling det siste året, etter at lisensmodellen ble innført i Sverige. Samtidig viser de til at det i Norge kun er 5000 som har reservert seg selv fra spill hos Norsk Tipping og Rikstoto.

Her bommer Lotteritilsynet i sin tilnærming. Røthe skriver blant annet: «Vi meiner at den kraftige auken i utestengingar tyder på at det er utfordrande å få så mange aktørar til å følgje reglane i ein lisensmodell.» Videre hevder hun: «I Norge lukkast vi i å stoppe mange spelarar før dei får så store problem at dei vel å stenge seg ute.» Hun legger også til: «Difor er det ikkje meir enn vel 5000 norske spelarar som har valt å stenge seg ute frå dei registrerte spela hos Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.»

Annonse

Det er underlig at Lotteritilsynet trekker denne konklusjonen. Faktum er at «Spelpaus» blir sett på som en formidabel suksess i arbeidet med spillansvarlighet i Sverige.

Veksten i antall svenske spillere som har reservert seg er et direkte resultat av den nye lisensmodellen, fordi man endelig fikk på plass et system på tvers av alle aktørene. Altså har det fungert meget godt etter hensikten, ikke motsatt slik Lotteritilsynet hevder.

Her til lands ser vi en bekymringsfull trend. Myndighetenes egne undersøkelser viser at omfanget av problemspill øker med dagens regulering. Befolkningsundersøkelsen, som kom tidligere i år, fra Universitet i Bergen viser at 55.000 nordmenn er kategorisert som problemspillere, og 122.000 er i risikosonen for å kunne bli det. Dette er en økning fra 34.000 problemspillere i forrige undersøkelse gjort i 2015.

Norske myndigheter mangler verktøy i kampen mot problemspill. Da er det merkelig at Lotteritilsynet ikke ønsker de samme effektive virkemidlene som har gitt gode resultater i våre naboland.

Spillavhengighet Norge, som jobber med å forebygge spilleavhengighet, har også gått ut og skriver følgende på Twitter: «At bare 5000 spillere er utestengt fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto bør IKKE feires, men sees på som at systemet ikke fungerer eller at omtrent ingen benytter norsk selvekskludering.»

Når Lotteritilsynet skryter av at kun 5000 norske spillere har stoppet seg, er det mot bedre vitende. Det er fordi de ikke har samme mulighet som under den svenske lisensordningen. Årsaken er at vi i Norge ikke har et system som fanger opp alle, men kun et system utviklet for de statlige monopolene.

Innføring av en spillepause-ordning, på tvers av aktørene vil kreve en felles lovgivning, og er ikke mulig å innføre med dagens regulering. Som samfunn må vi ta problemspill på alvor. Derfor etterlyser vi effektive tiltak fra norske myndigheter, som faktisk er med på å bekjempe omfanget av problemspill.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Håp i pandemiens tid