Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Umusikalsk av Betongindustrien

Betongindustrien har stevnet staten for konkurransevridning ved å sende klage til ESA over statens ordninger for å øke trebruk i Norge.

Risiko: Er medlemmene i Betongindustrien klar over hvor stor risiko foreningen tar med strategien om å stevne staten for å stimulere til økt bruk av det klimavennlige materialet tre, spør innsenderen. Foto: Mostphotos
Risiko: Er medlemmene i Betongindustrien klar over hvor stor risiko foreningen tar med strategien om å stevne staten for å stimulere til økt bruk av det klimavennlige materialet tre, spør innsenderen. Foto: Mostphotos

Samtidig har staten forpliktet seg til å investere i prosjektet Langskip til 25 milliarder kroner, som blant annet skal bidra til å grønnvaske norsk sement- og betongindustri ved å forsøke å fange og deponere CO2 fra sementproduksjonen ved Norcem. Gjennom prosjektet er målet å fange og lagre 1,5 millioner tonn CO2 i første prosjektfase, til en anslått kostnad på rundt 4 000 kroner per tonn CO2, der staten tar en kostnad på rundt 3000 kroner per tonn CO2.

Er medlemmene i Betongindustrien klar over hvor stor risiko foreningen tar med strategien om å stevne staten for å stimulere til økt bruk av det klimavennlige materialet tre?

Trevirke består for det meste av karbon fra CO2. Derfor lagrer trekonstruksjoner CO2 i stort omfang, sjøl om du trekker fra utslippet fra bearbeiding og transport. Lageret øker ved større trebruk. En tilleggseffekt ved trebruk er at du kutter utslipp fra produksjon av nettopp betong, men også stål eller plast, når du velger tre som materiale.

Denne effekten er i snitt faktisk enda større en lagringseffekten av tre. I tillegg kommer lagringseffekten i skogen, der lageret øker for hvert år, ettersom vi hogger bare halvparten av den årlige tilveksten.

Annonse

Effektene er et årlig netto opptak i voksende skog på rundt 25 millioner tonn CO2, økt lager i trekonstruksjoner har medført et opptak på i størrelsesorden 2 millioner tonn og utslippskutt i form av redusert produksjon av betong, stål og plast (substitusjonseffekten) på 3 millioner tonn; til sammen en effekt på ca 30 millioner tonn CO2 pr år.

Dette står i sterk kontrast til de enorme utslippene fra sement- og betongproduksjon, som utgjør cirka 7 prosent av verdens totale CO2 utslipp. Når trematerialenes levetid er over benyttes de til bioenergi, mens rivningsbetong er et stort avfallsproblem.

Med dagens tekniske løsninger for trekonstruksjoner finnes det ikke gode argumenter for å velge bort tre som byggemateriale over bakken. Likevel brukes det bare 12 prosent tre i urbane bygg i Norge. Det er altså et behov for å bevisstgjøre aktørene i byggebransjen på mulighetene som ligger i framtidsretta trebruk, for at Norge og verden skal gjøre konkrete tiltak mot klimagassutslippene.

Betong er et effektivt byggemateriale i kontakt med vann og jord, og vil fortsatt ha et enormt marked i slike sammenhenger. Betongindustrien er nok bedre tjent med å lage innovative løsninger til framtidens etterspørsel, enn å skyte seg sjøl i foten med agering mot en klimavennlig utvikling.

Alle tiltak som bidrar til å kutte klimagassutslipp ønskes velkommen i dag - uansett prislapp. Men Betongindustrien bør være forsiktig med å eksponere konkurransevridningen som ligger i statens bidrag i Langskip-prosjektet, slik en nå indirekte gjør.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Økte priser presser bort bruk og kast-samfunnet