Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ulvemotstanderne er ikke ulvehatere

I ulvedebatten ser man til stadighet påstander om at bønder og bygdefolk er uopplyste, feige og sta. Lengre unna virkeligheten kommer man ikke.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, her under fakkeltog mot ulv, er definitivt ulvemotstander. Men er han ulvehater? Foto: Vidar Sandnes
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, her under fakkeltog mot ulv, er definitivt ulvemotstander. Men er han ulvehater? Foto: Vidar Sandnes

Debattklimaet i rovdyrdebatten kan til tider være tøft, med både latterliggjøring, hets og til og med trusler. Et tips for å få debatten inn på riktig spor kan være å høre på de som blir berørt direkte av rovdyrene. Bonden som måtte legge ned driften, moren som kvier seg for å sende barna til skolebussen eller turisten som ikke lenger tør å gå ut i skogen.

Det er lett å latterliggjøre dem man er uenige med, og på avstand kan enkelte ting virke urealistiske. Men det er kun disse personene som står i sine sko, og man må ta bekymringene deres på alvor. Det møtte tross alt ikke opp over 10.000 mennesker på demonstrasjon fordi de var lettskremte og late – de møtte opp for å vise hva de må leve med til daglig.

Folk fra både sentrale og usentrale strøk tok turen til Eidsvolls plass denne kvelden. Så, hva var det man demonstrerte mot? 10.000 personer gikk ikke i fakkeltog fordi de har et intenst hat mot selve dyret. De gikk i fakkeltog mot den rådende politikken, der regjeringen ikke evner å følge bestandsmålet som ble vedtatt av Stortinget. At Ola Elvestuen nekter å gjennomføre Stortingets vedtatte politikk, kan sammenlignes med at frisøren nekter å klippe kundene sine. Det henger ikke på grep, og viser i det store og hele en stor arroganse ovenfor de som til daglig må leve med ulven rundt seg.

Annonse

En ting er sikkert: Alle trenger bonden. Flere ganger om dagen. Derfor er det forbausende å se hvilke holdninger enkelte fronter mot de som produserer den maten vi spiser hver dag. I rovdyrdebatten blir det snakket om late bønder som burde passe på dyrene sine, bygge gjerder og leie inn gjetere.

Hadde tiltakene vært realistiske, eller over hodet hatt noen effekt, hadde de vært tatt i bruk for lengst. Det er ingen selvfølge at tiltak som har fungert i andre land skal fungere i Norge, når man tar i betraktning det spesielle landskapet vi har. Ingen bønder ønsker dyrene sine vondt, og de tiltakene som fungerer blir tatt i bruk. Disse bøndene møter og jobber med dyr hver dag, og de vet bedre enn noen andre hva som virker og ikke.

På den andre siden finner man familier og friluftsmennesker som elsker å ta i bruk naturen, men som nå vegrer seg for å gå ute på grunn av det enorme rovdyrtrykket. Disse bekymringene må tas på alvor. Det nytter ikke å sitte på avstand og fnyse over hvor pinglete folk er. Man vet godt at ulven er i stand til å ta menneskeliv, og nå er ulvebestanden i Norge på vei opp igjen. Hvor hyggelig hadde du syntes det hadde vært om en ulv fulgte etter deg på skogstur, eller at den gikk over gårdsplassen der ungene dine leker til vanlig?

Alle er tjent med en saklig og forståelsesfull debatt. Derfor burde man unngå å bruke ufin debatteknikk mot meningsmotstandere, og lytte til dem som er uenige. De som blir direkte berørt av økte rovdyrbestander vet best hvordan det er å leve i disse områdene, og man kommer ingen vei ved å kalle dem hysteriske, feige og late. Tvert imot, slike stemplinger gir et fullstendig feilaktig bilde av menneskene som til daglig lever tett på rovdyrene, og er med på å drepe engasjementet til personer som utgjør en viktig del av samfunnsdebatten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ulvens gener