Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ulveforvaltningen og prinsippet om skålvekt

Det som blir lagt på vekstskålen for fordeler kan på ingen måte veie opp mot vekta av ulempene.

Når det gjelder ulveforvaltningen kan en ikke bruke uttrykket: «Hensikten helliger midlet.», skriver Arne Warberg. Foto: Mostphotos
Når det gjelder ulveforvaltningen kan en ikke bruke uttrykket: «Hensikten helliger midlet.», skriver Arne Warberg. Foto: Mostphotos

Skålvektas funksjoner er noe de aller fleste kjenner til. Det foregår på den måten at det er to skåler som blir hengt opp i hver sin ende av en vektstang, denne blir så lagret opp på midten slik at det blir likevekt.

Dersom det er plassert større vekt på den ene skåla vil denne synke lenger ned. Da er det ikke likevekt.

Dette kan lett sammenlignes med ulveforvaltningen, for å få et overblikk over hva som kan vektlegges høyest. Vi kan kalle den ene for vektskål A og den andre for vektskål B. På vektskål A plasserer vi ulempene og skadene ved ulveforvaltningen, på vektskål B plasserer vi verning av ulv, ulveforliket.

Vektskål A. Ulempene er:

1. Skader og drap på husdyra, derav nedlagte gardsbruk og ødelagt næringsvirksomhet. Mange må flytte fra sine hjem, reineiere blir også skadelidende.

2. Omkostningene med hele ulveforvaltningen. Dette vil være enorme beløp. Det må vel være et visst regnskap og budsjett for dette, eller skal det være hemmelig?

Vi skattebetalere har rett til å vite hvor store beløp som blir brukt for å bevare ulven. Det kuttes og spares på alle bauger og kanter, men på ulveforvaltningen kan det brukes voldsomme, store summer. Det må vel da finnes noe dokumentasjon på hva dette koster og hvor pengene kommer fra? Det vil vi gjerne få opplysning om.

Var det noen som snakket om svarte penger?

3. Redsel for å ferdes i skog og fjellområder. Det er ikke alle som er like modige som ulvevernere, kanskje de er dumdristige. Ulven er et potensielt faremoment for alt levende – dyr og mennesker. Det er mange som blir redde for å ferdes i skog og fjellområder, og mange bønder og turgåere får en tapt livskvalitet.

Dette er tre deler med stor vekt.

Annonse

Vektskål B: Verning av ulv:

På denne vektskåla er det forskjellige argumenter som ulvevernere legger på, for at det skal veie opp for det som er lagt på vektskål A.

1. Det kom et påbud (ordre) fra EU at ulven måtte bevares, for den var sterkt utryddelsestruet, og dermed måtte den også fredes. Dette kan ikke stemme på noen måte da det er et tusenvis antall ulver i hele Europa.

Ellers i Sverige og Norge er ulvene innført og satt ut, dette er bevist av flere forskere og vist på flere dokumentarer på fjernsynet, liten vektverdi.

2. Ulven var svært viktig for det biologiske mangfoldet. Dette er derimot noe de lærde strides om (forskere og jurister), og det er stor uenighet.

3. Det ble også vedtatt en lov, naturmangfoldloven. Etter den kunne den som drepte en ulv eller ble mistenkt for ulvejakt, straffes strengt.

4. Da bestemte et flertall av politikere i regjering og Storting at det skulle være en forvaltning av ulven, slik at sau og andre husdyr kunne gå fritt i naturen uten skade.

Politikere og vernere har arbeidet iherdig i mange år med denne forvaltningen som ikke er kommet et eneste lite steg videre, de strever og strever.

Jeg vil sammenligne dette med en tredemølle. En går og går uten komme videre, det er bare den som ved gå, får noe trening. Ulveforvaltningen blir også bare en ønsketenkning, et luftslott som blinker forlokkende i det fjerne, null verdi.

Når det gjelder bevaring av ulven kan det sammenlignes med noe som går igjen som en rød tråd igjennom både gammel og ny historie, nemlig: Propaganda, manipulering og hjernevasking.

Det som blir lagt på skål B kan på ingen måte veie opp mot vekta av skål A.

Når det gjelder ulveforvaltningen kan en ikke bruke uttrykket: «Hensikten helliger midlet.»

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nemndene må bli sittende