Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ulrik sier opp

Nå vet jeg hvordan Ulriks partner føler seg.

Leder Marit Arnstad i programkomiteen i Senterpartiet. 
Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Leder Marit Arnstad i programkomiteen i Senterpartiet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

I tredje sesong av «Parterapi» på NRK møter vi Ulrik, som har en lei tendens til å eskalere motbør. Vanskelig for å ta imot kritikk, sier du? Det er jo problematisk, siden jeg er leder for mange som kommer med kritikk til meg hver dag, sier Ulrik mens han taster ned en note to self om å si opp jobben. Nå vet jeg hvordan Ulriks partner føler seg. Litt som jeg da jeg kunne lese at Sps programkomité ber meg ta stilling til følgende to alternativ:

* Alternativ A: «Klimaomstilling i transportsektoren må gjennomføres slik at vi prioriterer tiltak som gir store, effektive klimakutt og hindrer økte sosiale og geografiske forskjeller. Senterpartiet avviser derfor de avgiftsøkningene på bensin og diesel som er innført av sittende regjering. Disse har gitt minimalt med klimakutt, men svekker den folkelige oppslutningen om norsk klimaomstilling.»

Annonse

* Alternativ B: «Klimaomstilling i transportsektoren må bygge på prinsippet om at forurenser skal betale. Senterpartiet går derfor inn for å øke CO2-avgiften som et virkemiddel til å bidra til grønn omlegging.»

Vedtakene er formulert på en måte som gjør det svært usannsynlig at alternativ B vil få gjennomslag. Selv de mest ihuga asfaltsliterne i Sp er ikke nødvendigvis tilhengere av flate avgifter. Vi ønsker oss differensierte løsninger som gir en rimelig byrdefordeling mellom by og land, og mellom fattig og rik. Oslo Sp har for eksempel gått inn for en omfordelende modell der utslippsavgifter gis tilbake til borgerne i form av en grønn folkebonus med justeringer for folk i distriktene.

Er det et parti som kan komme opp med en tredje vei til fortsatt velferd de neste 50 år, er det Sp med sitt fokus på forvaltning, næringskjeder og arbeidsplasser i hele landet. Den diskusjonen håper jeg vi får i programarbeidet. Til nå har den for ofte druknet i støyen av stråmannsfekting mot en motstander som «vil fase ut oljeproduksjonen i morgen». Lykke til med å finne noen som faktisk vil det. Selv ikke MDG er der.

Nå skal fylkeslagene arbeide videre med klimaspørsmålet. Jeg håper vi sammen finner løsninger som ivaretar både sosial og geografisk fordeling og gir den norske økonomien flere bein å stå på enn oljen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ny politikk for plast