Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uklart fra Senterpartiet om Klimakur

Jordbruket skal bidra i dugnaden for å redusere klimaavtrykket, men tiltakene kan ikke gå på bekostning av matproduksjonen.

Det er klimaavtrykket per enhet matvare som må ned. Jordbruksnæringa har allerede mange tiltak i verktøykassen som beskrevet i Landbrukets klimaplan, skriver innsenderne av innlegget. Foto: Jon Lundell
Det er klimaavtrykket per enhet matvare som må ned. Jordbruksnæringa har allerede mange tiltak i verktøykassen som beskrevet i Landbrukets klimaplan, skriver innsenderne av innlegget. Foto: Jon Lundell

I innlegget av Marit Nerås Krogsæter, Senterpartiet (Sp) i Møre og Romsdal (Nationen, 10. oktober), heter det «Vidare så støtta Sp….om å endre eit punkt i fylkes planen til «Bidra til 50 prosent reduksjon i ikke kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005 i tråd med Klimakur 2030».

Annonse

Det er uklart hva Krogsæter legger i «i tråd med Klimakur 2030». Hvis dette også gjelder jordbrukssektoren, vil det få store negative konsekvenser for matproduksjonen. Tiltaket «Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk» utredet i Klimakur 2030 går ut på at rødt kjøtt (storfe, småfe og gris) skal reduseres med entredel, og mjølkeprodukter skal ha mindre betydning i kostholdet.

For å oppnå de ønska endringene skal bestanden av mjølkekyr, ammekyr og sauer nedskaleres med henholdsvis 15, 70 og 40 prosent fram til 2030. Dette vil føre til at over 6000 årsverk forsvinner og at cirka 1 millioner dekar dyrka jord kommer til å gå ut av drift i den kommende ti-årsperioden. Samtidig sluttet Sp seg til fellesframlegget i fylkesplanen om at «Fylkestinget legger til grunn at landbruket i Møre og Romsdal fortsatt skal opprettholde variert matproduksjon basert på lokale fôr-ressurser».

Lokale fôrressurser i Møre og Romsdal er grovfôr fordi det aller meste av jordbruksarealet (ca 96 prosent) blir bruk til dyrking av gras. I tillegg kommer store beiteressurser i utmarka. Grovfôrforedlerne (småfe og storfe) er derfor bærebjelken i matproduksjonen. Naturgrunnlaget (klima, arrondering etc) i fylket som helhet, inviterer ikke til en bærekraftig storsatsing på dyrking av matvekster (matkorn, grønnsaker, frukt, bær etc). Møre og Romsdal vil derfor bli hardt rammet av Klimakur 2030 fordi alternativene til mjølk og kjøtt er begrenset.

Jordbruket skal bidra i dugnaden for å redusere klimaavtrykket, men tiltakene kan ikke gå på bekostning av matproduksjonen. Det er klimaavtrykket per enhet matvare som må ned. Jordbruksnæringa har allerede mange tiltak i verktøykassen som beskrevet i Landbrukets klimaplan.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Når utsleppa er komne ut i fjorden, er det berre ei ny istid som kan fjerne dei