Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ubegrunnet kritikk mot NMBU-rapport om EAT-Lancet

Thomas Cottis har dårlig faglig grunnlag for sin kritikk mot NMBU-rapport.

Protein: Vi produserer mye av proteinet vi behøver gjennom husdyr. Foto: Siri Juell Rasmussen
Protein: Vi produserer mye av proteinet vi behøver gjennom husdyr. Foto: Siri Juell Rasmussen

I et debattinnlegg på Nationen.no ramser Thomas Cottis opp det han mener er flere alvorlige feil ved en NMBU-rapport, blant annet ved å skrive følgende: «Ved en innføring av EAT-dietten vil selvforsyningsgraden vår synke, viser analysen». Cottis har tatt denne setningen ut av sin sammenheng:

«I dag produserer vi mye av det proteinet vi behøver gjennom husdyr. Siden EAT-dietten inneholder minimalt med kjøtt må proteinet i hovedsak komme fra planter. Men det er begrenset mulighet til å dyrke planter som produserer planteprotein i Norge. Ved en innføring av EAT-dietten vil selvforsyningsgraden vår synke, viser analysen.»

Cottis har åpenbart misforstått forutsetningene for beregningene i NMBU-rapporten når han kritiserer at det ikke er tatt hensyn til arealet dagens kosthold og husdyrproduksjon legger beslag på i andre land nå og i 2050. I EAT-scenarioet jeg setter opp for 2050 er nåværende import av mat og fôr til husdyr ikke lenger relevant, fordi vi på det tidspunktet har svært lite husdyr igjen. NMBU-rapporten viser tydelig at grasarealene vi nå bruker til drøvtyggere da er byttet ut med omtrent like store arealer med proteinplanter i utlandet.

Annonse

En fersk rapport fra Nibio viser at en halvering av norsk kjøttproduksjon fram mot 2027 vil redusere vår selvforsyningsgrad på protein med 12 prosent når importert fôr til husdyr er hensyntatt. Dette harmonerer godt med beregningene i vår rapport, selv om EAT-dietten innebærer en langt kraftigere reduksjon.

Cottis sin kritikk står i et merkelig lys når han selv gjør en alvorlig feil ved å bruke «tonn mat» i egne beregninger av selvforsyningsgrad. Det vanlige er måle selvforsyning på energibasis. Å måle på proteinbasis er like viktig, og særlig når protein er en mangelfaktor. Bruker man «tonn gulrot» som mål kan vi f.eks. bli helt selvforsynt med gulrot hvis norske forbrukere kun valgte å kjøpe norske. Men verken grønnsaker eller poteter kan erstatte kjøtt som proteinkilde. Man må spise 3,2 kg gulrot for å få like mye protein som i 100 gram biff. Våre viktigste proteinkilder er og blir norske grasarealer som drøvtyggerne foredler videre til melk og kjøtt.

Cottis påstår videre at NMBU sprer feilinformasjon om EAT-diettens strenge rammer for kosthold, ettersom EAT-forfatterne sier det må gjøres lokale tilpasninger. Da har han ikke lest EAT-Lancet rapporten nøye nok. Hovedformålet med EAT-Lancet kommisjonens rapport var å presentere et forslag til en global diett som både skulle være sunn og fra «et bærekraftig matsystem». EAT-diettens spenn for matinntak ble derfor forsøkt tilpasset både ernæringsmessige krav og de miljømessige tålegrensene for global matproduksjon ved hjelp av omfattende analyser. At flere representanter for EAT-Lancet rapporten i ettertid har tonet ned sammenhengen mellom dietten og tålegrensene forandrer ikke på dette.

Cottis mener videre at det er en overdrivelse at EAT-dietten vil bety slutten for store deler av norsk landbruk. Her argumenterer han merkelig nok ved å sammenlikne arbeidsforbruk mellom produksjon av grønnsaker og gras. NMBU-rapporten har kun hatt fokus på arealbruk og effekter av EAT-dietten. At Cottis trekker inn Klimakur 2030 og egen synsing om antall melkekyr er fullstendig irrelevant i denne diskusjonen.

Med dette avslutter jeg debatten og konstaterer at Cottis er overbevist om at EAT-Lancet rapportens forslag til kosthold og bærekraftig matproduksjon er gode anbefalinger for Norge.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Deler du hytta di med andre?