Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Turtips til en miljøminister

Kunnskap er ikke farlig. Derfor bør klima- og miljøministeren takke ja til invitasjonen om å besøke skogen rundt Follsjø.

Tåler trua arter
Tåler trua arter

Denne sommeren har media flommet over av turtips, med oppfordringer til å bruke både nærskogen og natur i andre deler av landet. Nationen går motsatt vei. På lederplass , under tittelen «farlig forslag», oppfordrer avisen klima- og miljøminister Rotevatn til å takke nei til en invitasjon fra Naturvernforbundet om en skogtur i Follsjå-området nær Notodden.

Les Nationens leder her:

Bakgrunnen er en pågående debatt som har fylt spaltemeter både i herværende avis og i avisa Telen de siste ukene. Debatten handler om flere momenter: Om kunnskapsgrunnlaget rundt miljøverdier i skogen, om sertifiseringssystemet, om artsregistrering, og om hva slags skogforvaltning som må til for å sikre trua arter. Det kan være på sin plass å dra gjennom noen skogbiologiske fakta, som bakgrunn for Follsjå-saken spesielt og norsk skogbruks miljøarbeid generelt.

For trua arter i norsk skog er skogbruket viktigste trussel.

Artsdatabankens rødliste angir at det er 1122 trua arter knyttet til skog i Norge . For nesten alle er det ulike habitatendringer, i hovedsak ved aktiviteter i skogbruket, som påvirker dem negativt. Hele 84 prosent av disse artene er knyttet til naturskog; skog som er lite påvirket av hogst i nyere tid.

Ved siste revisjon av rødlista ble flere trua arter vurdert som mindre trua enn ved forrige vurdering. For de fleste av disse artene skyldtes det et bedre kunnskapsgrunnlag. Bare 20 av artene ble vurdert å ha en reell forbedring av bestandsstatus.

Annonse

Naturskog har miljøelementer vi ikke finner i kulturskog.

Store deler av dagens norske skog har vært avvirket gjennom flatehogst og tilsvarende åpne hogstformer, men ennå finnes arealer med mindre hogstpåvirket skog. Forfatterne av en ny rapport fra NIBIO anslår at cirka 30 prosent av det produktive skogarealet er rester av plukkhogd skog fra tidlig 1900-tall. På Østlandet er andelen lavere, især i lavlandet, som ved Follsjå. Og det hogges aktivt i Norges siste naturskoger - nesten 1 prosent av den gamle plukkhogde skogen forsvinner hvert år.

Der eldre, plukkhogd skog har fått stå uten hogstinngrep siste 80-100 år, har den lagt på seg både i alder og mengde av død ved. Her finnes miljøelementer som er viktige for de trua artene: Variert død ved, høystubber med brannspor, gamle og seinvokste gran- og furutrær i fleraldret og variert skog med innslag av grov gammel osp og bjørk. Mange av disse livsmiljøene ble skapt av en fungerende skogbranndynamikk i tidligere århundrer, og er i ferd med å forsvinne fra norske skoger. De nydannes heller ikke. Derfor er første steg å ta vare på skoger der disse livsmiljøene fortsatt finnes, især på landskapsnivå, som i Follsjå-området.

Tåler trua arter dagens skogbruk? Når vi sammenholder de økologiske kravene til trua arter i skog, med skogens økologiske egenskaper etter moderne skogsdrift, er det ingen grunn til å tro at dagens bestandsskogbruk - selv med ulike miljøtiltak - fremmer livsmulighetene for de trua artene.

Det er restene av den gamle naturskogen som sørger for at det fremdeles finnes levedyktige populasjoner av mange trua arter i skog. Med den hastigheten som slik gammel naturskog forsvinner, vil neppe status for de trua artene i skogen bli forbedret i årene som kommer.

Funn av trua arter bør inngå som grunnlag for skogforvaltning. Grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av skogen er et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Kunnskap om hvilke spesialiserte, ofte trua eller nær trua arter som er tilstede i et skogområde er relevant av to grunner: fordi artene kan indikere bestemte miljøforhold, og fordi det er en målsetting i seg selv å ivareta trua og nær trua arter. Det er krevende å kartlegge disse artene, og vi kommer ikke til å få full oversikt, men det i seg selv er ikke grunnlag for å overse dem.

Dra på tur, Rotevatn! Det er liten tvil om at Follsjå-området huser internasjonale miljøverdier og unike artsfunn. Når man likevel, med loven og sertifiseringssystemet i hånd, kan drive flatehogst og selge virket som miljøsertifisert, er det vanskelig å se at systemet fungerer etter intensjonen. For at Norge skal nå nasjonale og internasjonale mål om å stanse tapet av biologisk mangfold, må et bedre system på plass.

Det er mulig skogeierne i området ikke ønsker seg vern, men bærekraftig skogbruk kan ikke baseres på ønsketenking. Dersom skogbruket vil bli tatt på alvor når de sier de vil ta nødvendige miljøhensyn og drive bærekraftig, er det naturlig å forvente at næringen nå selv tar initiativ til et bedre kunnskapsgrunnlag og til frivillig vern, for de viktigste skogområdene som ikke alt er avvirket.

Det er også naturlig å forvente at Nationen støtter opp under kunnskap som basis for en miljøbevisst skognæring. I stedet for å omtale informasjon som farlig, burde de heller invitere seg selv med på skogturen med ministeren. Kanskje er det noe å lære.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Din tilgang på naturens gaver avhenger av politiske prioriteringer