Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tullprat er og blir tullprat

Q-sjef Bent Myrdal prøvde å be om godt vær, men uten egentlig å endre sine uttalelser.

I hardt vær: Administrerende direktør Bent Myrdahl i Q-meieriene. Foto: Mariann Tvete
I hardt vær: Administrerende direktør Bent Myrdahl i Q-meieriene. Foto: Mariann Tvete

Det har vært flere innlegg i Nationen i kjølvannet av Bent Myrdahl, direktør for Q-meieriene, sin utblåsning om meierisektorens PU-ordning og den kvotebaserte melkeproduksjon.

Myrdal hadde tatt for mye tran og prøvde å be om godt vær, men uten egentlig å endre sine uttalelser. Han mente en reduksjon i tilskuddet til Q måtte få den følge at Q skulle utgå av PU-ordningen, og at Q sine produsenter måtte få produsere utenom kvotesystemet.

Dr. Oecon. og styreleder i Kavlifondet, som eier Q, Aksel Mjøs, har i to innlegg forsøkt å roe gemyttene, samtidig som han fastholder behovet for særskilte tilskudd til Q. I en kommentar til konsernsjef Gunnar Hovland i Tine skriver han at Q i alle år har holdt høyere utbetalingspris enn Tine.

Q har ikke holdt høyere utbetalingspris til bonde i kraft av egne resultater eller prisuttak i markedet. Q har definert sitt konsept slik at de alltid skal ligge over Tine med et fast antall øre. I sine egne rundskriv skriver Q at en produsent som produserer 400.000 liter, om han i alle år har levert til Q, har mottatt kr. 2 mil. mer i melkepris enn om han hadde levert til Tine.

Dette skjer helt uavhengig av om Tine har gode eller dårlige resultat. Q sin produsentpris avspeiler på ingen måte driften i Q. Den avspeiler Tine sine resultat pluss et tillegg, nå på 20 øre. På hele mottaket utgjør dette omlag 20 millioner kroner for Q.

Dette pristillegg kommer ikke fra markedet. Q selger i hovedsak sine produkter billigere i butikk enn Tine. Q sine største mengder går til drikkemelk som ligger fra 50 øre til 1kr under Tines melk i pris. Med et volum på om lag 80 mil liter blir det en pen sum som ikke tas ut av markedet.

Når en i tillegg betaler mer for råvaren, må det nødvendigvis bli en manko. Dette henter Q i fra PU-ordningen gjennom særskilte tilskudd på om lag 80 mill kr. Dette mener Q selvsagt at skal holdes vedlike til evig tid.

I tillegg får Q, for videresending til sine produsenter, tre års gjennomsnitt pluss 5 øre, av Tine sin etterbetaling til produsentene.

PU-midlene, som kjøperne av drikkemelk betaler inn til ordningen, kunne enten vært brukt til en lavere pris på ost eller en høyere utbetalingspris til bonde.

Det er ikke slik at Q eller Tine bidrar til PU ordningen. Det er de enkelte produkter som bidrar gjennom prisuttak i markedet. Q sin innbetaling til PU-ordningen er en konsekvens av deres produktmiks.

Kavlifondet har et krav om høyest mulig avkastning på innsatt kapital, slik at en kan gi bort pengene til gode formål. En må undre hva som førte Kavlifondet inn i melkesektoren om høyest mulig avkastning er målet. Når en betaler mer for råvaren, og i neste omgang selger produktet billigere enn konkurrenten, må en selvsagt komme i beit.

Tine har også krav til kapitalavkastning. Denne avkastning legges inn i driften eller utbetales bøndene, mens Kavlifondet trekker midler ut. «Deres» bønder får tilsvarende Tine sine utbetalinger over PU ordningen.

Hvordan en i sin tid kunne tro at slike konsept skulle kunne få like vilkår og fungere over tid, er uforståelig og hinsides all fornuftig økonomi. De politiske vinder blåste imidlertid i Q sin retning da en startet opp.

Det har gitt Q 1,5 milliarder kroner. Ingenting er satt av til egenkapital, alt er utbetalt eller brukt opp på drift. En er ifølge Myrdal og Mjøs like snaue i dag som for 20 år siden.

De to herrer kan fortsette sin syting og leie inn professorer fra Handelshøyskolen til å skrive innlegg i Bondebladet og Nationen, men dessverre, dessverre. Tullprat er og forblir tullprat, uansett om det pakkes inn med ord fra en dr. oecon.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sp i revers