Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trenger ulven noe spesielt vern i Norge?

Innføringen av ulv og opprettelsen av ulvesoner i Norge vurdert i forhold til § 112 i Grunnloven og belastningen for menneskelig aktivitet.

Ulv: En belastning i mange områder. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Ulv: En belastning i mange områder. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Konsekvensene av innføring av og opprettelsen av ulvesoner i Norge står i sterk strid til § 112 i Grunnloven som lyder:

"Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksette inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger."

En yrkesgruppe hvis utnyttelse av jakt og utmarksressurser er en viktig del av deres produksjonsgrunnlag, er blitt sterkt begrenset innen ulvesonen og tilgrensede områder. Utmarksbeite av sau som har vært praktisert i århundrer er det ikke lenger mulig å praktisere på en økonomisk og forsvarlig måte.

Mange bønder som har hatt sauehold som en viktig inntektskilde har måttet gi opp saueholdet på utmarksbeite. I Hedmark er saueholdet gått ned fra 38000 dyr til noe omkring 5000 i dag. Det sier meget om tapt husdyrhold som en følge av tapte beitemuligheter i utmark, og derav tapte inntekter.

De samlede tap for landbruksnæringen vil utgjøre millionbeløp. Det er helt utrolig at dette har kunnet skje uten konsekvenser for staten.

Nytten og gleden ved jakt på vilt som også har lange tradisjoner i vårt lang er borte. Mulighetene for jaktbart vilt som elg er sterkt redusert innen ulvesonen. Innen Aurskog-Høland og Rømskog er elgstammen mer enn halvert. Forutsetter nedgangen i samme takt som hittil, kan det bare være et tidsspørsmål før elgstammen nærmest er utryddet.

Allemannsretten til ferdsel i utmark har vært til stor glede for friluftslivet, men på grunn av tilstedeværelsen og utbredelsen av ulv, føler mange i dagens situasjon angst og redsel for å ferdes i skog og mark.

Populasjonen av ulv innen de nevnte kommuner har øket meget raskt de senere årene. Det er min påstand av bestandsmålet for ulv fastsatt av Stortinget, for lengst er nådd innen ulvesonen bare i Akershus.

Naturens egne ressurser, som Grunnloven beskriver, er høyst mangelfullt ivaretatt innen ulvesonen. Der har Staten etter mitt syn i forståelsen av § 112, sviktet sin plikt. Noen langsiktig, allsidig og bærekraftig bruk av ressursene kan neppe sier å være prioritert innenfor ulvesonen av Regjeringen. Det blir stadig klarere at visjonen til Klima- og miljødepartementet synes å være at folket er best tjent med at naturen tas ut av bruk.

Utnyttelsen av utmarka har vært sterkt skadelidende og marginalisert for brukerne. Det samme kan sier om deres livskvalitet, integritet og gleden ved utøvelsen av yrket.

I belastningen for menneskets aktivitet på grunn av ulv må det være helt betimelig å stille spørsmålet:

Annonse

Trenger ulven noe spesielt vern i Norge?

Hva sier Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven om vern av ville planter og dyr som er truet av utryddelse?

I ulvedebatten har Bernkonvensjonen vært gjenstand for debatt og forskjellige tolkninger.

Bernkonvensjonen kom i stand som en følge av at mange plante- og dyrearter var i sterk tilbakegang og derfor truet av utryddelse. Den er derfor et viktig dokument med lover og forskrifter som gir rammen for bevaring av plante- og dyrearter som er truet at utryddelse.

"Konvensjonens hovedmålsetting er å verne om ville planter og dyr og deres naturlige leveområder, og hvor det særlig legges vekt på vern av truede og sårbare arter"

Det er verdt å merke seg at Bernkonvensjonen legger spesielt vekt på truede og sårbare arter:

Hovedmålsettingen fra naturmangfoldloven er følgende:

"Naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur."

Følgende konklusjoner må kunne trekkes ut av disse konvensjonene.

Ulven kan ikke karakteriseres som en truet og sårbar art. Ulvens biologiske prosesser og livsbetingelser er godt ivaretatt på hele den nordlige halvkule hvor den lever i vill tilstand. Den trenger ikke noe spesielt vern i Norge. For menneskelig aktivitet i utmarka innenfor ulvesonen, har den virket meget negativt for deres virksomhet, kultur, helse og trivsel.

Innføringen av ulv og opprettelsen av en ulvesone langs grensen fra Halden i syd til Røros i nord for å verne om dens utvikling, kan ikke betraktes på noen annen måte enn et stort mistak, en skandale. Det er et overgrep mot en yrkesgruppe som gjennom århundrer har brukt utmarka som grunnlag for sitt levebrød. Noen erstatning for den belastning dette har medført for den enkelte og for tapte beitemuligheter og jaktrettigheter, er etter mitt kjennskap ikke utløst.

Det samlede tap av inntekter beløper seg minst til et nisifret beløp. Rettighetene til eiere og brukere av utmark er helt klart definert i grunnloven § 112, men som flere Regjeringer har valgt og overse.

Det er all grunn til å stille følgende spørsmål:

Er tiden inne for å vurdere et søksmål mot Staten for å ha sviktet sin plikt etter Grunnlovens §112, slik at denne utrett har kunnet passere.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En litt god nyhet