Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Treindustrien retter baker for smed

Heidi Finstad i Treindustrien frykter at økende vern av skog skal skape problemer for tilgangen på tømmer til industrien og ber skogeierne øke engasjementet. Det er sikkert godt ment, men problemet ligger ikke hos skogeierne.

Heidi Finstad velger å kritisere skogeierne i vernepolitikken. Jeg vil utfordre henne til å rette skytset dit det hører hjemme, mot regjeringa, skriver Per Skorge. Foto: Siri Juell Rasmussen
Heidi Finstad velger å kritisere skogeierne i vernepolitikken. Jeg vil utfordre henne til å rette skytset dit det hører hjemme, mot regjeringa, skriver Per Skorge. Foto: Siri Juell Rasmussen

For det første, skogeierne har de seinere åra økt avvirkningen av tømmer vesentlig og nådde i 2019 et volum på over 13 millioner m3. For 10 år siden var tilsvarende tall 10 millioner m3. Samtidig har vi i samme periode gått fra netto import til netto eksport av tømmer. I 2019 var eksporten hele 3,6 mill m3. Problemet er altså ikke tilgangen på tømmer, men å bygge opp nye markeder og industri. Dette gjelder både for sagtømmer og massevirke.

Skogeierforbundet kommer uavhengig av Heidi Finstad sin problematisering til å fortsette med å jobbe for å øke etterspørselen etter tre og trebaserte produkter. Politikerne i Norge snakker mye om det grønne skiftet, men sliter med å komme ut av rusegropa. Stål og betong står for hele 10 prosent av verdens klimautslipp.

Annonse

Dersom vi skal nå utslippsmålene våre, må det brukes langt mer tre enn i dag. Frankrike som skal ha OL i 2024, har satt krav om at alle OL-bygg under 8 etasjer skal bygges i tre og for større bygg skal tre utgjøre minst 50 prosent. Hvorfor skal ikke Norge sette tilsvarende krav til bruk av tre i offentlige bygg?

For det andre, skogeierne har stått på barrikadene for å sikre at skogressursen skal forvaltes på en måte som gir både verdiskaping og ivaretar miljøhensynene. For skogeierne har det ikke vært aktuelt med et enten eller. Vi må forvalte skogressursen til det beste både for dagens og framtidas generasjoner. Bærekraftig bruk er vår tilnærming. Dette i motsetning til deler av miljøbevegelsen som satser alt på å legge osteklokka over store deler av Norges skogarealer og med dette blokkere for både verdiskaping og bruk av tre i klimakampen.

I Granavolden-erklæringen står det klinkende klart: «Vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet.». Problemet er at denne føringen fortsatt ikke er satt ut i live. Det har nå gått 1,5 år siden regjeringsplattformen ble utformet. Miljødirektoratet jobber fortsatt etter nøyaktig samme retningslinjer for skogvern som før Granavolden-erklæringen.

Heidi Finstad velger å kritisere skogeierne i vernepolitikken. Jeg vil utfordre Finstad til å rette skytset dit det hører hjemme, mot regjeringa som har ansvaret for både skog- og vernepolitikken.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Starter innsamling av frø til rundt 50 millioner nye skogstrær