Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Totalregnskapet viktigste grunnlaget for å beregne inntektsutviklingen i jordbruket

Jeg oppfatter at det Blikra og Golten oppfordrer oss til å gjøre nettopp er det som har vært gjort i over 100 år.

Blikra og Golten etterlyser innsamling av gardsregnskap som grunnlag for å si noe om inntektsutviklingen i jordbruket. Det har en altså holdt på med siden 1911, skriver småbrukarlagsleder Kjersti Hoff. Her fra fjorårets jordbruksforhandlinger. Foto: Siri Juell Rasmussen
Blikra og Golten etterlyser innsamling av gardsregnskap som grunnlag for å si noe om inntektsutviklingen i jordbruket. Det har en altså holdt på med siden 1911, skriver småbrukarlagsleder Kjersti Hoff. Her fra fjorårets jordbruksforhandlinger. Foto: Siri Juell Rasmussen

Ingart Blikra og Hans Golten, tidligere styremedlemmer og medlemmer i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, mener i sitt innlegg 22. februar at Småbrukarlaget ikke tar medlemmenes økonomi på alvor. Her er svar på deres spørsmål til styret i Småbrukarlaget.

Les innlegget her:

Småbrukarlaget arbeider hele tida for å bedre bondens økonomi og sosiale vilkår. Vi arbeider også for at vi skal bygge et landbruk på norske ressurser, både fra inn- og utmark, det vil si en dreining av dagens politikk som i økende grad baseres seg på import av fôr.

På slutten av 1970-tallet bestemte Stortinget at Budsjettnemnda for jordbruket skulle utrede den økonomiske betydningen av de såkalte levekårsfordelene som en mente at jordbruket hadde sammenlignet med en industriarbeider. Den samlede økonomiske effekten av levekårselementene ble lagt inn i de daværende modellbruksberegningene som på den tida var hovedmaterialet for beregning av inntektsnivå og inntektsutvikling i jordbruket.

Modellbrukene ble utarbeidet på grunnlag av driftsgranskingene, dvs. innsamlede skatteregnskaper fra om lag 1.000 bruk som ble gjort om til driftsregnskaper. Modellbrukssystemet forutsatte normering av arbeidsforbruk, avlingsnivå, kapitalinnsats osv. og kom derfor også til å vise et «normert» inntektsnivå for den brukstypen det enkelte modellbruket representerte.

Annonse

Den normerte effekten av alle levekårselementene ble lagt til inntekten fra jordbruksaktiviteten. Dette systemet fungerte fram til 1993, da bestemte Stortinget å avvikle modellbrukssystemet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992 – 1993). Parallelt med modellbrukssystemet utarbeidet Budsjettnemnda for jordbruket også totalregnskapet for jordbruket, altså et sektorregnskap for jordbrukets samlede virksomhet på makronivå, i stor grad bygd på de samme prinsippene som nyttes i nasjonalregnskapet for Norge.

Totalregnskapet for jordbruket ble fra 1993 det viktigste grunnlaget for å beregne inntektsutviklingen i jordbruket, målt som vederlaget pr. årsverk for innsatt arbeid og egenkapital. Det er utviklingen i dette årsverksvederlaget som, sammen med en del andre elementer, inngår i beregningen av avtalerammen i jordbruksforhandlingene. I tillegg til totalregnskapet for jordbruket ble det utviklet et system med referansebruk som skulle være et støttemateriale til totalregnskapet og erstatte modellbrukssystemet.

Blikra og Golten etterlyser innsamling av gardsregnskap som grunnlag for å si noe om inntektsutviklingen i jordbruket. Det har en altså holdt på med siden 1911 og høsten 2019 presenterte Nibio resultater fra innsamlingen av 816 skatteregnskaper for 2018, omgjort til driftsregnskaper. Dette materialet har vært publisert hvert eneste år i over 100 år og viser på en svært detaljert måte både forutsetninger og resultater fra bruk med ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk plassering.

Materialet fra driftsgranskingene har vært nyttet av Budsjettnemnda for jordbruket siden 1993 til å utarbeide referansebrukene, altså det grunnlagsmaterialet i jordbruksforhandlingene som viser inntektsnivå og -utvikling på bruksnivå. Et referansebruk er i praksis bare et gjennomsnitt av de driftsgranskingsbrukene som inngår i det enkelte referansebruket.

Antall driftsganskingsbruk bak et enkelt referansebruk varierer forholdsvis mye. Ved jordbruksforhandlingene i 2019 var det for eksempel 315 driftsgranskingsbruk som lå til grunn for referansebruk nr. 1, mjølk- og storfekjøttproduksjon på 28 årskyr. Dette betyr at det referansebruket bygger på svært mange reelle bruk og dermed hadde stor troverdighet. I motsatt ende finner vi referansebruk nr. 6 med kombinasjonen egg og korn. Bak dette bruket lå det kun 14 referansebruk.

Referansebruksberegningene i 2020 vil være basert på de 816 regnskapene som ble samlet inn i 2019.

Det vil alltid være slik at gjennomsnittsbruket, som referansebruket er, vil avvike fra et tilfeldig skatteregnskap fra et bruk med samme produksjon og størrelse som referansebruket. Det er mange årsaker til at det oppstår forskjeller og alle som har drevet med jordbruk i praksis vet at det er slik. Jeg oppfatter at det Blikra og Golten oppfordrer oss til å gjøre nettopp er det som har vært gjort i over 100 år.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Oppklaring fra Rørosmeieriet