Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Torturkamrene i norske skoger

Det finnes tusenvis av feller som plager og dreper dyr i Norge.

Hvorfor vi i 2022 tillater feller som dreper dyr tilfeldig, er helt ubegripelig, skriver innsenderen. Her ser vi grevling. Foto: Mostphotos
Hvorfor vi i 2022 tillater feller som dreper dyr tilfeldig, er helt ubegripelig, skriver innsenderen. Her ser vi grevling. Foto: Mostphotos

Man skulle tro at vanlig jakt med løshunder og gevær var nok for jegere, men slik er det altså ikke. For det brukes også mange type feller i Norges land som innebærer dyreplageri. Disse er det lov å bruke i en tid der dyrelivet er på hell og rødlista dyr som gauper er i fare for å utryddes. Samtidig finnes det mange ulovlige feller.

Slagfelle, fallem, flak og fallstokk skal virke på en slik måte, og ha slik slagkraft, at dyret blir drept øyeblikkelig. Slagfelle til mår og mink skal ha en slagmekanisme som slår ovenfra og ned mot dyrets kranium/nakke, eller som slår med et sakseslag mot dyrets kranium/nakke.

Men disse fungerer ikke som de skal. Faktisk er det slik at slagfeller er både utdaterte og grusomme. Conibear-fellen, som Miljødirektoratet anbefaler som en sikker felle som skal drepe dyret omgående, har vist seg å gjøre det stikk motsatte, den plager dyrene i lang tid før de dør.

Den klemmer seg fast på ulike deler av dyrets kropp (skulder, mage, nakke og så videre) for å forårsake en langvarig, uutholdelig smerte. Det er også tilfeller av at slike feller dreper kjæledyr. Fellene dreper altså vilkårlige dyr og ikke en bestemt art. Conibear-fellen er blant de verste fellene vi bruker i Norge, likevel er den lovlig.

Slagfelle til bever og bisamrotte skal alltid plasseres under vann, som kan medføre at dyrene drukner.

Hvorfor vi i 2022 tillater feller som dreper dyr tilfeldig, er helt ubegripelig. At dyr skal tortureres før de dør er helt uakseptabelt.

Det finnes mange ulike typer feller som snare til lirype og fjellrype, bås til grevling, rødrev, mårhund og vaskebjørn av typene värmlandsk tunnelfelle, smålandsk revefelle, Nyåkersfella, fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, vaskebjørn, ravn, kråke og skjære, fallem, flak og fallstokk til mår, villmink og røyskatt som alle er lovlige i Norge og omfanget er enormt. Fellesnevneren er at dette er dyreplageri med statens velsignelse.

Annonse

Jeg har sett hvordan en gaupe ser ut etter å ha vært fanget i en lovlig gaupebås, der den i panikk gjør alt for å få friheten tilbake. Den klorer, biter til blodet spruter, til den mister tenner og klør. Den forsøker alt for å komme ut. Noen ganger mens ungene står utenfor.

Så kommer jegeren omsider dit for å drepe den. Fangstbåser som gaupebåser, skal være merket med brukerens navn og kontaktinformasjon, men det jukses mye. Jeg har selv sett mange slike feller på skogsturer. Inne i dem finner jeg alltid rester av dyr, som bein og hår, samt kloremerker og blodrester.

Samtidig har vi mange ulovlige feller i landet vårt. Hvor stort omfanget helt eksakt er vil ikke Miljødirektoratet svare på. Jeg har gjentatte ganger stilt spørsmål vedrørende omfanget av både lovlig og ulovlig fellejakt i hele landet, men Miljødirektoratet svarer ikke.

Det finnes også en del hjemmesnekrede feller som medfører til langvarig pining av dyr.

I Norge bruker man også ulovlige saksefeller, fotfeller samt giftåte som dreper ulv eller andre dyr vilkårlig. En lang smertefull død er i vente for dyr som blir utsatt for slik ondskap.

Dette pågår i norske skoger i dag. Er der virkelig noe vi ønsker å assosiere oss med? Vet folk flest hva som faktisk skjer i skogene våre? Jeg tror ikke det, for da ville det nok vært forbudt.

Vi har i raskt tempo utryddet 68 prosent av verdens ville dyr på bare 50 år. Og Norge er blant verstinglandene i verden der dyrenes rettigheter brytes konsekvent, hvor vi påfører dem enorme lidelser vi ikke engang kan forestille oss.

All fellejakt bør selvfølgelig opphøre, naturen har ikke råd til å miste enda flere dyr. Vi befinner oss i en eksistensiell natur- og klimakrise. Og tap av dyr, samt habitatene deres, er en av de største årsakene til natur- og klimakrisen vi er i.

Vi kan heller ikke finne oss i at dyr drepes og tortureres til døde. Det handler om moral, etikk og anstendighet. Saken om hvalrossen Freya rystet en hel verden, men dyreplageriet som daglig pågår i norske skoger er minst ti ganger verre. Det er på høy tid å stoppe barbariet.

Neste artikkel

Vi har en stor og økende skogressurs