Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Toll på soya gir ikke økt bærekraft

Fremtiden i våre hender, Natur og Ungdom, Rydd Norge, Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tatt til orde for å øke tollen på soyaimport med det mål for øye å gjøre dyrefôr- og matproduksjonen i Norge mer bærekraftig. Toll er ikke et tiltak som gir økt bærekraft.

Soya: Demonstrasjon mot norsk soyaimport foran Stortinget i 2018. Foto: Heidi Mohrsen/Latin-Amerikagruppene

Høyt proteininnhold i fôret er viktig for å sikre produksjonsvolum og konkurransekraften til norsk matproduksjon. Bare tre prosent av norske arealer er dyrket jord. Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.

For å sikre tilstrekkelig fôreffektivitet og tilgang på protein importerer vi i dag bærekraftig produsert soyaprotein som fôrråvare for å opprettholde nødvendig omfang og god kvalitet i husdyr- og havbruks-produksjonen. I norsk kraftfôr til husdyr utgjør andelen av soya omlag 10 pst. I norsk fiskefôr er andelen ca. 25 prosent soya.

Til Norge, som i Europa ellers, importeres soya til fôr fordi vi har klima og vekstforhold til å dyrke andre vekster som gras, hvete, bygg og havre. Vi har ikke klimatiske forhold i Norge til å være selvberget på tradisjonelle proteinvekster. Soya utgjør omtrent 10 prosent av innholdet i norsk kraftfôr. Derfor blir et ensidig fokus på soya feil. Selv om vi utnytter alle tilgjengelige grasressurser i Norge må vi uansett importere råstoff til kraftfôr. Uten tilgang til importerte fôrråvarer ville husdyr- og havbruksproduksjonen bli dramatisk redusert både i omfang og kvalitet. Da er bærekraftig dyrket soya det beste alternativet i kombinasjon med norsk korn og godt gras.

Med mål om bærekraftige og norskproduserte fôrråvarer, samarbeider landbruket, sjømatnæringen og mat- og bionæringen målrettet for å utvikle nye, innovative bioraffinering- og prosesseringsteknikker, hvor naturlige bioressurser som gras, skog, nye råvarer fra havet og mikro- og makroalger (som tare) kan bli høykvalitets fôringredienser for fisk og husdyr. Foods of Norway, et forskningsprogram ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), er sentralt i dette arbeidet. Forskningsprogrammet kan allerede etter tre år vise til spennende resultater basert på norske ressurser som fôrråvarer, og kommersialisering kan bli en realitet før prosjektet tar slutt i 2023. Havforskningsinstituttet er sentralt i arbeidet med å utvikle bruk av nye råvarer havet i fiskefôr.

Annonse

Inntil høyverdige proteiner fra norske ressurser er tilgjengelig er vi avhengige av å importere bærekraftig produsert soyaprotein som fôrråvare for å opprettholde nødvendig omfang og god kvalitet i husdyr- og havbruks-produksjonen. Soyaen som importeres til Norge fra Brasil er utelukkende sertifisert etter Pro terra- eller RTRS-standarden. Disse standardene sikrer økte inntekter og styrkede rettigheter til bøndene i Brasil, beskytter det biologiske mangfoldet – og fører ikke til avskoging. Standarden utvikles kontinuerlig og blir stadig strengere.

Å øke kostnadene på en nødvendig råvare ved å øke tollen gjør ikke produksjonen mer bærekraftig, ei heller er det et godt insentiv for å styrke utviklingen av egen bærekraftig produksjon av proteiner i Norge.

Målet om økt selvforsyning av proteiner og fôr er vi enige om, men for å komme dit mener NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge at de målrettede tiltakene vil være å:

• Styrke forsknings- og utviklingsarbeidet som er i gang og legge til rette for at resultatene leder til kommersielt tilgjengelige fôrråvarer så snart som råd.

• Videreføre arbeidet med bærekraftig fôrproduksjon i Norge, herunder bruk av fôr med lavere klimafotavtrykk.

• Videreutvikle sertifiseringsordningene for råvarene som likevel må importertes til Norge.

Neste artikkel

Heller ikke Alpe-jordbruket kommer av seg selv